Synne Sun Løes: Miss. Aschehoug, 2017

Ea er navnet på hovedpersonen i denne boka, en 16 år gammel tjukkis, som hun selv kaller seg. Hun har tatt et pause-år fra skolen for å gjøre minst mulig, bortsett fra å spise,
drive med sære, kunstneriske prosjekter og å protestere.
Ea protesterer mot foreldrenes forventninger og mot alle normene samfunnet stiller om å være perfekt. Ea hater det perfekte.

Helt siden den eksentriske og halv-gale tante Edith døde for en tid tilbake, har Ea bestemt seg for å kjøre sitt eget løp. Hun takler ikke lenger sin beste venninne, den perfekte og irriterende Fanny. Hun forstår seg ikke på sine pliktoppfyllende, A4-foreldre og vil helst være i fred mens hun grubler over livet og døden. Foreldrene vil bare at datteren skal være normal, og i alle fall ikke ende opp som tante Edith (psykisk syk og veldig tjukk), og derfor blir hun sendt i terapi. Men etter hvert som fasadene sprekker rundt menneskene rundt Ea, viser det seg at hun kanskje, på sitt underlige og trassige vis, er friskere enn de fleste.

Boka er skrevet som Ea sine egne notater, en slags selvbiografi. Språket og replikkene er kjappe, smarte og ofte veldig morsomme. Ea sitt skråblikk på livet og «det perfekte» er ikke bare underholdende, men også ganske tankevekkende. For hvorfor er det egentlig så viktig at hovedpersonen må «passe inn» og være såkalt normal?

«Miss» er en imponerende velskrevet roman om en selvvalgt outsider, en slags anti-helt, som man ender opp med å beundre.

«Pappa: Må man ikke ha oppnådd noe for å skrive en selvbiografi? (Klør seg på halsen. Myser mot de nye joggeskoene sine.)

 Jeg: Jeg har ikke oppnådd mye, du har rett i det. Men jeg har jo oppnådd noe da?

 Pappa: Hva da? (Fortsetter å klø seg.)

 Jeg: Jeg har overlevd. (Gjesper.)»

«Miss» finnes også som e-bok i BookBites.