Peter F. Strassegger: Aleksander den store. Samlaget 2020.

I likhet med forfatteren blir hovedpersonen Alexander født i Østerrike, og flytter til Norge i tenårene. Som barn blir han mobbet av klassens bølle, David. Med tiden bestemmer Alexander seg for å ta igjen, noe som leder til en slåsskamp hvor Alexander mister kontrollen over seg selv og David mister et øye.

Mens skolen og leger er opptatte av at Davids mentale helse skal undersøkes, så har familien allerede planlagt å flytte, og moren er gravid. De legger alt bak seg og flytter til morens barndomshjem i Norge.

På den nye skolen er det nye bøller, en gjeng ledet av en gutt som heter Torve. De mobber alltid de nye på skolen. Alexander blir kjent med innvandreren Aman som bor i fosterhjem, og den overvektige Arne som ikke klarer å forsvare seg selv, og begge guttene har inntatt rollen som mobbeoffer.

Torve og gjengen vil ikke la ham være i fred, og Alexander føler seg ikke trygg hverken på skolen eller hjemme. Men Alexander nekter å bli et offer, og når de tirrer ham, så slår han tilbake med samme mynt.

Det er lettvint å slå fast at dette er en ungdomsbok om vold. Men det syntes denne leseren er en unøyaktig beskrivelse. Dette er først og fremst en bok som handler om hvordan man skal takle mobbing, det å bli plaget og ikke få være i fred. Bokens sentrale dilemma er om angrep er det beste forsvar. Alexander er i utgangspunktet ikke en voldelig gutt, men omstendighetene tvinger ham til å slå tilbake. Men er det å synke til mobbernes nivå, å være en person han ønsker å være? Når man har valget mellom å slåss eller å bli tråkket på, hvilken gate leder ham til det verste stedet?

Dette er først og fremst en trist fortelling om en gutt som ikke blir sett, blir pådyttet roller, og ikke får friheten til selv å finne ut hvem han egentlig er.