Suzanne Collins: En ballade om sangfugler og slanger. Gyldendal 2020.

Denne boken er en forhistorie til Hunger Games trilogien om Katniss, og hovedpersonen er den 18 år gamle Coriolanus Snow, som mange år senere ender opp som den diktatoriske presidenten Katniss kjemper for å styrte.

Coriolanus er fra en tidligere mektig Capitol familie, Capitol er maktsentrumet som hersker over de 12 distriktene utenfor. Men etter krigen er nå familien fattig, foreldrene er døde og han bor i en leilighet sammen med bestemoren og kusinen Tigris. Utad opprettholder de en fasade av rikdom, men i virkeligheten har de problemer med å skaffe nok mat til å holde seg mette. Coriolanus er en lysende elev ved videregående skole og har ambisjoner om en gang å bli president. Første skritt på veien er å være mentor i de 10. dødslekene.

I dødslekene blir han tildelt jenterekrutten fra Distrikt 12, Lucy Gray. Hun er en sjarmerende jente og en svært talentfull sangerinne. Etter hvert som de blir kjent, så forelsker han seg i Lucy og vil gjøre hva han kan for å beskytte henne under lekene, i håp om at hun skal kunne vinne og de få en fremtid sammen.

Den tredje nøkkelpersonen i boken er Coriolanus’ klassekamerat Sejanus. Hans bakgrunn er ganske motsatt av Coriolanus’. Hans familie kom fra Distrikt 2, og bygde seg opp en formue under krigen, som gjorde det mulig for dem å kjøpe seg inn i Capitol. De er rike og kan kjøpe alt bortsett fra anseelsen som hører med det å være en gammel Capitol familie. Sejanus er en godhjertet gutt som er imot dødslekene og Capitols brutalitet mot distriktene, mens Coriolanus er mer kynisk og ambisiøs, med en oppfatning om at Capitols herredømme er det eneste riktige. De to guttene vil begge sette sin fremtid på spill, Coriolanus for å beskytte Lucy Gray, og Sejanus for å kjempe for sine idealer om en rettferdig verden.

I motsetning til i trilogien om Katniss, så går vi her dypere inn i karakteren Coriolanus Snow, og den er mesterlig skildret. Vi vet at han ender opp som tyrann, og har derfor en mistanke om at han er den metaforiske slangen satt opp mot Lucy Grays sangfugl. Samtidig har karakteren dybde, det er ikke noe problem å akseptere ham som bokens sentrale stemme. Likevel så er kynismen alltid til stede, selv om han tidvis er sympatisk og alltid hardtarbeidende. Skildringen blir hverken sentimental eller svartmalende. Og konklusjonen er at boken er en veldig spennende historie.