Smadra av Brynjulf Jung Tjønn. Flamme forlag, 2018

Alle tror at Oda har dårlig balanse. Hun faller jo så ofte på sykkelen,
det er derfor hun har alle disse blåmerkene.
Det er i hvert fall det hun pleier å si.
Bestevennen, Milad, tror henne.
Faren også.
Men hvordan kan han det?

Milad har fortalt mange vonde historier om tiden før han kom til bygda.
Oda skulle så gjerne fortalt ham om det vanskelige hun selv bærer på.
Men noen hemmeligheter er så mørke at de umulig kan deles,
selv om de også er umulige å leve med.

«Eg ser på henne.
Dei mørke auga.
Snart vil ho snu seg og gå.
La meg vere i fred.
Men så slår ho igjen.»

Boka har et lettlest og direkte språk. Beskrivelsene er ofte så sanselige og rå at man selv kan kjenne på kroppen det Oda utsettes for. Til tider blir derfor «Smadra» en skikkelig vond bok å lese.
Men heldigvis finnes det også gode historier blant de vonde i Odas liv. Hun har fine barndomsminner, en god bestevenn, en omsorgsfull lærer. Med dette øyner leseren et håp, selv når Oda ser ut til å ha mistet det.

«Smadra» er en hjerteskjærende, men også veldig fin roman
som passer for deg som liker sterke historier.