Jan Tore Noreng: #Alfahann. Gyldendal, 2015

En eller annen gang har du kanskje drømt om å være som hovedpersonen i denne boka. Drømt om å være den kuleste i klassen, på hele skolen. Den personen alle vet hvem er. Torstein er den som alle guttene beundrer, den som alle jentene vil ha.

Alt virker tilsynelatende så lett for Torstein; han har fått den fineste dama, har den mest lojale bestekompisen, en snill og kul mor, får gode karakterer, har en veltrent og fin kropp. Alt dette, uten at det virker som at han prøver særlig hardt.
Men en dag blir han dumpa av kjæresten, og for aller første gang opplever Torstein å bli avvist. For første gang opplever han også at hans vilje ikke har noe å si. Hva kan skje når en som alltid har hatt kontroll plutselig innser at han ikke har det lengre?
Hvor langt er hovedpersonen villig til å gå for igjen å få det som han vil? Torstein vil ha kontroll over alle situasjoner, men etter hvert også kontroll over alle.

Torstein begynner å trene stadig oftere, og selvopptattheten hans øker i takt med timene på treningssenteret. Han skal bli sterkest, uovervinnelig, en alfahann! Han søker stadig andres bekreftelse gjennom bilder av seg selv på sosiale medier. «Likes» og «hjerter» blir til slutt en besettelse som han aldri får nok av. Det stadige jaget etter større muskler og det å være best, gjør at han begynner med steroider. Torstein har hørt om konsekvensene, han vet at det finnes bivirkninger men disse merker han ikke noe til. Selv om Torstein ikke merker bivirkningene selv, blir det tydelig at noe holder på å gå alvorlig galt med ham.
Boka er fortalt ut i fra et jeg-perspektiv og dermed får leseren en usensurert inngang til Torsteins tanker og følelser. Samtidig som behovet for makt og oppmerksomhet øker, blir han ironisk nok mer likegyldig til alle rundt seg. Grensene hans ser ut til å forsvinne og dagdrømmene hans blir stadig mer vanvittige. Trenger han i det heletatt noen andre enn seg selv?

«Jeg så på ryggene foran meg. Nakkene. Klassekamerater. Vi skulle bli russ sammen. Jeg ville vel aldri ha skutt dem? Men hvorfor ikke egentlig? Jeg skylte dem ingenting. Kjente dem ikke så godt heller.»

#alfahann er en intens leseopplevelse, like spennende som den er ubehagelig.
Setningene er korte, men likevel velformulerte og konsise. Dialogene har et ungdommelig språk som føles naturlig og realistisk for karakterene og miljøet som skildres. Jan Tore Noreng har skrevet en dyster, thriller-liknende roman om hvordan den som har alt, også har alt å tape.

#alfahann kan også leses som e-bok i BookBites.

Bibliotekets boktrailer for boka: