Sophie Kinsella: Audrey ut av mørket. Gyldendal, 2016.

Fjorten år gamle Audrey har store psykiske vansker etter at hun ble offer for en svært alvorlig hendelse, som er grunnen til at tre jenter på skolen hennes ble permanent utvist for det de hadde gjort mot henne. Nøyaktig hva som skjedde kommer ikke tydelig fram i boken, men det blir klart at hverken skolens ansatte eller Audreys venner kom til hjelp så fort som de burde.

Etter å ha vært innlagt på sykehus en periode, er Audrey nå isolert i hjemmet med sosiale fobier. Hun tør ikke gå ut, bortsett fra på legebesøk, og de eneste menneskene hun klarer å ha kontakt med er familien og legen hennes, dr. Sarah. Om andre mennesker prøver å snakke med henne, løper hun og gjemmer seg. Hun går alltid med mørke solbriller, fordi hun ikke klarer å se noen i øynene.

Rundt seg har hun brødrene Frank, en sympatisk og smart gutt som er veldig opptatt av dataspill, og den fire år gamle Felix. Moren har sluttet å jobbe for å ta seg av Audrey og gjør nå lite annet enn å være overengasjert i barnas liv, noen ganger på grensen til hysteri, og faren befinner seg stort sett i egne tanker, når han ikke jobber. Familielivet er sjelden av det rolige slaget, og en konflikt mellom Frank og moren topper seg når hun kaster pc-en hans ut av vinduet og knuser den, fordi hun har bestemt seg for at sønnen er dataspillavhengig.

Det blir et vendepunkt for Audrey når hun blir kjent med Linus, en venn av Frank som i blant kommer på besøk for å spille dataspill. Gradvis klarer hun å kommunisere med Linus, som oppmuntrer henne til å våge seg ut av huset og vende tilbake til virkeligheten der ute. Hennes første utfordring blir å ta en 20 minutters gåtur til Starbucks, hvor Linus venter på henne.