Jennifer Niven: Dager med blå himmel. (Schibsted 2015)

Dette er en bok om sorg, selvmord, ung kjærlighet og et møte mellom to ungdommer som begge har døden nært innpå seg. Den foregår i byen Bartlett, Indiana, USA.

Theodore Finch er sannsynligvis bipolar, men nekter å la seg definere av en slik merkelapp. Hans uberegnelige oppførsel har gitt ham tilnavnet «psycho-Finch» på skolen. Han bor sammen med sin mor, som ikke helt tar tilstanden til sønnen innover seg, og sine to søstre som han er glad i. Faren, som tidvis er voldelig, har forlatt dem for å starte en ny familie, men søsknene besøker ham på søndagsmiddager selv om de ikke har lyst. Theodore Finch har i en lengre periode vært i en slags «søvnfase» hvor han ikke gikk på skolen, men skjulte seg hjemme uten å makte å ta del i verden utenfor.

Nå er han tilbake på skolen, og han jobber hardt for å holde seg våken, han ønsker seg ikke tilbake i dvale. Det er grunnen til at han en dag går opp på taket av skolen og klatrer ut på kanten. Ikke for å hoppe, men for at følelsen av fare skal holde ham våken. Men han er ikke alene. Det er også en jente som har klatret over gelenderet og hun er livredd. Hun heter Violet Markey.

Violet bærer på en stor sorg. Noen måneder tidligere var hun i en bilulykke, hun var passasjer i bilen som hennes to år eldre søster kjørte. Søsteren døde og Violet overlevde. Violet føler seg ansvarlig, fordi de hadde tatt en rute hun foreslo. Etter å ha gått ut på taket blir hun lamslått og klarer ikke å bevege seg.

Finch snakker til Violet og hjelper henne i sikkerhet. Alle de som ser på fra bakken tror at det er Violet som redder livet til Finch. Finch lar dem tro det, for å beskytte Violet. Etterpå prøver Finch å komme nærmere innpå henne, og lurer henne til å bli partneren hans i et skoleprosjekt. Prosjektet går ut på å besøke alle mulige slags turistattraksjoner staten Indiana har å by på. Disse reisene skal få stor betydning for dem begge. Slik begynner kjærlighetshistorien om Finch og Violet.