Fredrik Backman: Mormor hilser og sier unnskyld. Cappelen Damm, 2014

Elsa er snart åtte år og annerledes fra de fleste andre sjuåringer. Hun er det som folk på alderen til foreldrene hennes kaller «veldig modig for alderen» når de egentlig mener at hun er veldig irriterende.

Mormor er og det folk kaller «sprek for alderen» før de ser veldig sinte ut og Elsas mor sukker oppgitt og spør hva det koster å erstatte skadene. Mormor er typen som røyker på sykehuset, skyter naboene med paintballgevær fra balkongen, river av seg alle klærne på trass i sikkerhetskontrollen på flyplassen, bryter seg inn i en dyrehage midt på natta for å finne ut om aper sover stående, eller samler opp alle reklameavisene i byen og stabler dem opp i bygningen til eieren av reklameavisselskapet som nekter å slutte å legge dem i postkassen hennes. Mye av dette gjør hun for Elsas skyld. Elsa og mormor har sitt eget hemmelige språk, og de drar på eventyr sammen i eventyrlandet Landet-Nesten-Våken, der kongeriket Miamas ligger. Det ligger fem andre kongeriker der også, men Miamas er det beste, for det er der alle eventyrfortellerne kommer fra. Og mormor er den beste eventyrfortelleren av dem alle. Det er faktisk hun som har æren for at det nesten alltid er en drage med på slutten av et eventyr.

Alle sjuåringer fortjener en superhelt. Mormor er Elsas superhelt. En gang var hun en ordentlig superhelt, som reiste rundt i verden som kirurg for å redde liv. Men nå er hun mormor.

Huset mormor bor i er helt spesielt, samtidig som det på andre måter er helt vanlig. Det er en vanlig bygård, med flere leiligheter. Her bor mormor i en leilighet, Elsa og mamma i en annen. Her bor Britt-Marie og Kent, som har som sitt største mål at bygården skal omdannes til borettslag. Her bor taxisjåføren Alf som alltid subber med skoene. Her bor Lennart og Maud, som baker nydelige småkaker og behandler hunden sin som om den var en baby. Her bor en dame i trangt svart skjørt som alltid snakker høyt i telefonen. Her bor en gutt med syndrom. Her bor et monster.

Men dette er ei bok om mormor, samtidig som det er ei bok om alt annet enn mormor. Mormor er på en måte med på hver side, og på en annen måte ikke i det hele tatt, for mormor dør av kreft på slutten av kapittel fire. Men før hun gjør det, gir hun Elsa et brev på et uleselig språk, og sender henne ut på en eventyrlig skattejakt med det oppdraget å levere brevet, hilse og si unnskyld. Etter hvert som jakten utfolder seg dukker det opp flere brev. Mormor hadde mange hun ville si unnskyld til.

Boka finner du også som e-bok i BookBites.