Nils Henrik Smith: Se ilden lyse over jord. Samlaget, 2014

Denne boken handler om en mann vi ikke får vite navnet til. Han vokser opp på en gård i Rogaland med kristne foreldre, men oppdaget i 16 års alderen at han ikke var troende selv. Han holdt dette for seg selv, og fortsatte gjennom ungdommen og i studietiden å oppholde seg i kristne miljøer. Han traff en kristen kvinne, som han giftet seg med og de fikk tre barn. Han fullførte utdannelsen og fikk jobb som veiingeniør.

Det eldste barnet var en sønn, som var funksjonshemmet og døde av en hjerneskade 17 år gammel. De to yngste barna var friske, han fikk en sønn som vokste opp til å bli lærer, og en datter som ble en berømt fotograf med suksess i utlandet og bosatte seg i New York.

Lillehammer OL i 1994 får en spesiell plass i livet hans. For under herrestafetten i langrenn, den gang Norge tapte for Italia idet Bjørn Dæhlie tapte spurten mot Silvio Fauner og dermed mistet en seier så godt som hele Norge tok for gitt at vi skulle vinne, måtte han skynde seg til sykehuset hvor eldstesønnen lå for døden. Og av en eller annen grunn har han også vanskelig for ikke å bry seg om langrennstapet, og mange år senere tar han seg i å gruble over stafettens forløp og om et Norge som burde ha sett trusselen fra Italia komme.

Tapet av sønnen førte ham og kona fra hverandre, de forholdt seg til sønnen på forskjellig vis og konas religiøse tilnærming til sorgen gjorde at han tok avstand til henne og snart var ekteskapet over. Kona fant seg snart en ny ektemann mens han ble boende alene. Dette gjorde han av eget valg, han hadde ikke funnet noen store livskvaliteter i familielivet og fikk ikke noe særlig utbytte av kortvarige forhold til nye kvinner.

Tragedien den 22. juli har også en plass i fortellingen, hans sønn som var lærer mistet en av sine elever som ble drept på Utøya. Da sønnen fikk nyheten fikk han et sammenbrudd og kunne etterpå ikke fortsette i læreryrket.

Alt dette får vi vite i tilbakeblikk, for når fortellingen begynner er mannen 61 år gammel. Etter å ha vært enslig i mange år opplever han plutselig, til sin store overraskelse, at han har blitt ensom likevel. At det er noe han savner i livet sitt. Og en kveld han surfer på Internett ser han tilfeldigvis en link til en nettside som formidler kontakt mellom Skandinaviske menn og Østeuropeiske kvinner. Før han vet ordet av det har han sittet i timevis og lest profilene til kjærlighetssøkende, yngre kvinner. Det gjør han flere kvelder, før han til slutt tar mot til seg og skriver en melding til den han likte best. Og når fortellingen virkelig begynner, befinner han seg i et hotellrom i Minsk, hovedstaden i Hviterussland, hvor han har reist for å treffe Kataryna, som er halvparten så gammel som ham, og som lever i et samfunn han vet lite om.

Dette er en roman om en mann som gjør noe han sannsynligvis hadde syntes var stakkarslig dersom det var noen andre som gjorde det, men som gjør det likevel, fordi han fornemmer at han aldri kan bli lykkelig hvis han ikke tør å lytte til sine egne følelser. Han bestemmer seg for at håpet om lykke kan være verdt å satse på, uansett hva andre kan komme til å tenke.

Jeg syntes dette var en veldig flott roman. Det er en spennende, reflektert og rørende bok. Forfatteren skriver veldig modent til å være ganske ung. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at hans er et av de mest spennende nye norske forfatterskapene akkurat nå.

Dette er forfatterens tredje roman. Han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for boken Manhatten Skyline (2007).

Boka finnes også som e-bok i BookBites.