Daniel Mason: Pianostemmeren. Gyldendal, 2003

Vi er i London i 1880-årene. Edgar Drake er pianostemmer med Erard-pianoer som sin spesialitet. En dag får han en noe spesiell forespørsel fra de britiske krigsmyndighetene: Vil han forlate sitt rolige liv i London og dra inn i jungelen i Burma? Der finnes det nemlig et Erard-piano som sårt trenger å stemmes. Pianoet eies av den noe eksentriske major og kirurg Anthony Carroll.

Edgar Drake tar oppdraget, og her starter eventyret også fos oss som lesere. Å reise på den tiden var ikke som i dag, da vi hopper på flybussen om morgenen og er i en annen verdensdel om kvelden. Edgar Drake reiser med fraktebåter, tog og dampskip gjennom Europa, over Rødehavet, gjennom India og langt inn i Burmas jungel. Han treffer mange interessante personer underveis, og lar dem fortelle sine historier for oss. Samtidig lar han seg forføre og begeistre av alt det nye han ser, både langs sjøveien og landeveien.

Det som først og fremt fascinerer meg som leser med denne boka, er hvordan den suger deg inn i handlingen ved hjelp av stemningsskapende beskrivelser. Jeg finner for eksempel til min store overraskelse meg selv langt inne i Edgars beskrivelse av hvordan han stemmer det før omtalte Erard-pianoet i jungelen.

Dette er en bok som mange lesere vil finne noe i; Den er historisk, den er en reiseroman, vi finner spenning, politikk og en solid dose eksotisme.

Pianostemmeren er forfatterens debutbok. Han var biologistudent, og fikk ideene til boka etter et studieår i Burma. I 2009 kom hans andre roman, Et land langt borte, ut på norsk.