Denis Johnson: Togdrømmer. Pelikanen, 2016

Stillferdig og mektig

Vi møter Robert Grainier, født midt på 1880-tallet, og følger ham til hans død i 1968. Han er jernbanearbeider om sommeren og skogsarbeider om vinteren og er borte fra familien store deler av året. Han bor i ei hytte i skogen, fjernt fra den framvoksende sivilisasjonen. Rundt 1920 en gang dør kona og den lille datteren i en voldsom skogbrann. Robert blir enda mer utenfor i et Amerika som stadig forandres og utvikles. «Jeg er bare en som er her» sier han et sted i boka. Og plutselig er det over. Den lille perioden i tiden som er et menneskeliv.

Det er bare rundt 100 sider tekst i denne boka. Imidlertid virker det som om det er 1000. Her fortelles en stor historie med få ord. Men hvilke ord! Her er det poetiske vendinger, brutal realisme, absurde samtaler og festlige dialoger. Den er stillferdig, men handlingsmettet. Fra første side er du revet med i historien og klarer ikke å slippe før du må, på siste side.

Dagbladets anmelder lot seg også rive med og meldte at «I Bjørn Alex Herrmans bunnsolide oversettelse glir setningene over sidene som taktfast, rytmisk dunking fra et tog over jernbanesviller». Kanskje var det dette som gjorde at denne leseren ble minnet om Tsjingiz Ajtmatovs bokperle Og dagen varer lenger enn et århundre – for der «gikk togene fra øst til vest og fra vest til øst»  – som en livsnerve gjennom landet.

Skal du lese bare ei bok til i år, så bør du velge Denis Johnsons Togdrømmer.