Inge Schilperoord: Mudderhund
Aschehoug 2017.

Inge Schilperoord er nederlandsk og jobber til daglig som kriminalpsykolog. Dette er hennes debutroman. Boken er kritikerrost, vant en debutantpris og har blitt oversatt til en rekke land.

Hovedpersonen Jonathan har pedofil legning. Han har blitt fengslet etter et overgrep mot en ung jente. Når historien begynner har han blitt løslatt på grunn av manglende beviser. Han tar bussen hjem til barndomshjemmet, hvor han fortsatt bor sammen med moren og hunden Milk. Hele nabolaget er fraflyttet, alle har fått tilbud om nye boliger i en ny bydel. De er de siste som er igjen, og skal snart flytte de også. De har ingen andre enn hverandre, noe Jonathan tenker er hans feil, ettersom alle vet hva han har gjort. Jonathan får tilbake jobben i en fiskefabrikk, bare fordi hans far og bestefar hadde jobbet der før ham og betydd mye for arbeidsplassen. Men ingen snakker til Jonathan, som jobber ved samlebåndet i stillhet fra morgen til ettermiddag.

Men i nabolaget har det dukket opp en familie til. En mor og datter, som har flyktet fra barnets far og som bor der midlertidig i hemmelighet. Barnet blir i boken omtalt som «jenta». Moren jobber fra morgen til kveld på en kafé og er aldri i nærheten. Jenta er nesten alltid alene og leker på plassen mellom husene. Mens Jonathan har vært borte har hun luftet hunden Milk hver dag, men nå som Jonathan er tilbake får hun ikke lenger lov av hans mor. Nå er det Jonathans jobb å lufte hunden.

Jenta er fryktelig ensom og søker kontakt med Jonathan når hun får mulighet. Jonathan jobber med seg selv hver dag for å tøyle lystene sine og prøver innbitt å bli et menneske som gjør godt. Være der for moren sin, ordne med husholdning og flytting. Men etter hvert blir det også viktig å hjelpe jenta. Beskytte henne mot ensomheten, men også, innser han, mot ham selv.

Mudderhund oppleves som en viktig roman fordi den tar opp et emne som få våger å røre ved, og som i dagens samfunn (og for så vidt, alltid) trenger å tas på høyeste alvor. Romanen er godt skrevet, den er spennende og veldig trist. Ikke bare et nødvendig psykologisk portrett. Først og fremst bare veldig trist. Samtidig ga den en leseropplevelse som gjorde et dypt inntrykk på denne leseren.