Ingvar Ambjørnsen: Opp Oridongo. Cappelen Damm, 2009

En mann i 50-årsalderen forlater storbyen og fortiden. Han tar et nytt navn, Ulf Vågsvik og bosetter seg på Nordvestlandet, på ei øy uten broforbindelse til fastlandet. Vågsvikingen, som han liker å kalle seg, er klar for et nytt liv. Uten forvarsel dukker han opp, og flytter inn, hos den ti år eldre Berit, som han har brevvekslet med de siste årene. Brevene fra henne har hjulpet ham gjennom en mørk periode i livet.

Gjennom Ulf møter vi innbyggerne i øysamfunnet Vaksøy; Berit, som på mange måter er Ulfs første virkelige kjærlighet. Berits avdøde mann, som Ulf har lange interne samtaler med og hvis klær han har «arvet». Vi møter også de ihuga broforkjemperne, som Ulf absolutt ikke er enig med. Etter hvert kommer det flere innflyttere til øya, i form av en nederlandsk familie. De bosetter seg i en nedlagt skole, og det tar ikke lang tid før dramatiske ting begynner å skje. Ulf er, ikke uventet, en sentral del av hendelsene.

For de som har lest Ambjørnsen før, er ikke personen «Ulf Vågsvik» helt ukjent. Det at han har tatt nytt navn og kan se ut til å ha vært på institusjon noen år – skjønt det sies aldri rett ut – får nok noen lesere til å tenke på Elling. Kan det virkelig være Elling, som har dukket opp igjen? Men etter som man leser videre, så innser man at det nok ikke er Elling, men at det heller ikke spiller noen rolle.

For Vågsvikingen er sin egen person, sin egen stemme. Og han er et fascinerende bekjentskap. Som leser lurer man på hva han egentlig har hatt problemer med. Hvor han har vært når han sier han har vært «opp Oridongo». For vi skjønner jo at det ikke er en virkelig elveseilas han refererer til.

Tross de noe alvorlige undertonene, er ikke denne romanen uten humor og sjarme. I så måte er den typisk Ambjørnsensk. Vågsvikingen er et hyggelig bekjentskap og vi trives i hans selskap. Boka er til dels ganske optimistisk, det kan faktisk gå bra med mennesker som sliter litt med livet.

Ingvar Ambjørnsen debuterte i 1981 med romanen 23-salen, og har utgitt en rekke bøker for både voksne og barn. Han har også vært fast bidragsyter av artikler til VG i mange år. Flere av bøkene hans er filmatisert, blant annet bøkene om Elling og Pelle og Proffen.

Opp Oridongo finnes også som lydbok, lest av Håvard Bakke.