Lina-Marie Ulvestad Halås: Randhav
Cappelen Damm, 2019

En ung kvinne, Evy, vender hjem til øya hun kommer fra. Som naturkonsulent har hun fått i oppdrag å sondere tomta der kommunen planlegger nytt museum. Hun bor i morens hus, og snart kommer minner om den døde broren tilbake til henne.  Om natta han ble borte, om den som han var, og om den hun selv er og har vært.

Randhav er en fortelling om savn og om å miste, men også om det å huske. Vi følger Evy mens hun beveger seg fra nåtida og tilbake gjennom minnene, der ting som en anorakk, brorens gamle bil, en rødkløver i postkassa fører henne tilbake til fortida og gjør den like levende som nået. Språket i boka er nesten hypnotisk: Man blir dratt inn i minnene hennes, og kjenner selv på følelsen av hvordan ting og steder fra barndommen kan føre oss tilbake til den vi var, tilbake til barnet som lekte Robin Hood i hagen. Dette gjør boka både melankolsk og vakker.

Fortellingen om Evy bindes også sammen av uventede og spennende fortellergrep. Hun vender stadig tilbake til tegneserien Watchmen, som broren leste for henne, og en karakter som opplever all tid samtidig. Dette speiler seg i Evys egen reise gjennom minnene, og gir en ekstra dybde til fortellingen.

Randhav er en roman om det å huske som skaper en helt spesiell stemning i leseropplevelsen, med språk og beskrivelser som til tider treffer så godt at det føles som du opplever regn og vind og svaberg selv. Dette er ikke en bok å rase gjennom, men en å nyte: En som kan minne deg på hvordan det er å huske.