Kristine S. Henningsen: Innlandshete. Gyldendal, 2013

En liten familie på tre reiser på sommerferie til Bornholm. Mamma Julie, pappa Petter og datteren Mina. Det postes forventningsfulle og lykkelige øyeblikk på Facebook og likes’ene triller inn. At postene kanskje ikke akkurat stemmer med virkeligheten, er muligens å forvente. Alle gjør det jo sånn. Ikke sant?

Sommerstedet de drømte om, på stranden på Bornholm, viser seg å ligge midt inne på øya. I lang avstand fra nærmeste badestrand. Naboene er i overkant underlige. Og forholdet mellom Julie og Petter er nok ikke så rosenrødt som Facebook-oppdateringene gir inntrykk av. De prøver hardt på å være lykkelige, men irriterer seg over hverandre, småkrangler og snakker forbi hverandre. Begge har sine hemmeligheter og skjeletter i skapet.

Dagen etter en heller fuktig kveld sammen med naboparet, forsvinner Mina sporløst. Julies morsfølelse slår ut i full blomst og hele nabolaget leter. Men Mina er og blir borte.

Minas forsvinning er riktignok ganske dramatisk og alle lesere kjenner nok litt på følelsen av at ens eget barn blir borte sånn plutselig. Men thrillerfølelsen i denne boka kommer først og fremst gjennom spenningene mellom Julie og Petter. Og gjennom relasjonene og møtene mellom mennesker som har ulike hemmeligheter å bære på. Spenningene dirrer nesten like mye som sommerheten. Innlandsheten.

Innlandshete er Kristine S. Henningsens 14. roman. Hun debuterte med serien Sofia på Måkeøya i 12 bind før hun i 2012 utga boka I skyggen av store trær. Hun har også vært aktiv på bloggen Antisupermamma.

Boka finnes også som e-bok i BookBites.