Aina Basso: Finne ly
Samlaget, 2014

Finnskogen, 1849. Hanna er av romanislekt og har rømt fra tukthuset i Christiania. Hun søker tjeneste på en avsidesliggende gård hos en aldrende enkemann med to voksne sønner; Harald og Johannes. Folket på gården har ikke noe til overs for taterne, og Hanna må holde opphavet sitt skjult.

De tre mennene som bor på plassen har lite eller ingenting med hverandre å gjøre og gården bærer preg av forfall. Husbonden har mer eller mindre forsvunnet inn i sin egen verden etter at kona døde, og de to sønnene unngår hverandre mest mulig. Harald er mistenksom, brautende og grov, mens Johannes er forsiktig og innesluttet. Brødrene blir påvirket av Hannas nærvær, og spenningene mellom Johannes og Harald tilspisser seg.

Hanna har ingen erfaring som taus, men hun jobber hardt og later til å trives i sin nye stilling. Hun føler seg trygg på gården, til tross for Haralds tidvise mistenksomhet mot henne.

Men etter hvert kjenner Hanna en dragning mot å finne sitt eget folk og friheten på landeveien igjen. Må tryggheten gå på bekostningen av det hun føler ligger i sin egen natur?

Da det kommer frem at Hanna har gitt mat til et taterfølge, faller det ikke i god jord hos husfolket. Folk i bygda vil ikke ha noe med tatere å gjøre, og Harald og flere andre menn fra bygda danner en lynsjemobb for å ta de reisende. Det bygger seg opp til en dramatisk tildragelse, og Hanna blir nødt til å ta et valg.

Aina Basso skriver lyrisk og vakkert, med et knapt og presist språk. Boken er delt inn i korte kapitler hvor synsvinkelen bytter mellom Johannes, Harald og Hanna.  Finne ly er en roman om identitet og tilhørighet, og om fordommer og fremmedfrykt.