Elizabeth Strout: Olive Kitteridge. Forlaget Press, 2015

«Jeg skjønner ikke hvordan han holder henne ut» sier en av bipersonene i denne boka. «Henne» er Olive Kitteridge, sta og utilnærmelig pensjonert mattelærer med ufikse klær og kjerringoppsyn.
«Han som holder ut» er mannen hennes Henry, byens joviale og godt likte apoteker. «Han « kunne for så vidt også vært sønnen deres. Eller – han holder strengt tatt ikke ut, han gifter seg og flytter langt vekk!

Olive Kitteridge er gjennomgangsfiguren i denne boka fra en amerikansk småby i en periode på drøyt 30 år, fra begynnelsen av 1970-tallet til like etter tusenårsskiftet. I noen av historiene er hun hovedperson, i andre er hun en biperson, i atter andre en mer perifer person. Hun blir utlevert på godt og vondt; som selvrettferdig, fordomsfull, sjalu og som oppfarende hønemor. Men også som ei som kan ta i et tak, ei som har vært gjennom litt av hvert og som bruker erfaringene sine til det beste for andre. Nesten som nabokjerringa til Gro Harlem Brundtland, i den berømte nyttårstalen fra midt på 1990-tallet.

Olive Kitteridge er kanskje sur og tverr og gretten og oppfarende, men ho er ei skikkelig likandes dame. Kanskje fordi hun får lov til å være seg selv i boka. Hun får lov til å være tverr og egenrådig. Det er neimen ikke mange romanskikkelser som er slik. Derfor blir jeg som leser aldri så lite glad i Olive. Med alle feil og mangler så blir hun veldig menneskelig og ekte.

Kanskje det er derfor boka er litt forfriskende? Litt annerledes i sin enkelhet. Den handler om dagliglivet, slik folk flest kjenner det. Hverdagen, slik vi også kjenner den. Og den er jo langt fra kjedelig.

Olive Kitteridge kom på engelsk i 2008 og er også filmatisert – faktisk før den ble oversatt til norsk. TV-serien i fire deler kom i 2014 og ble overdrysset av Emmy-priser, bl.a. til Frances McDormand i rollen som Olive.