Dava Sobel: Lengdegrad : historien om et ensomt geni som løste sin samtids største vitenskapelige gåte. Cappelen, 1997

I følge telefonen jeg går med hele dagen, så befinner jeg meg i skrivende stund på denne posisjonen:
59 grader, 43,11 minutter nord
10 grader, 50, 30 minutter øst
Eller nærmere bestemt på Ski bibliotek.

Fullt så enkelt var det ikke i tidligere tider. Breddegradene hadde man kjent til i lengre tid. De løp parallelt rundt hele jordkloden. Ptolemaios (ca. 100-168) fastsatte ekvator til nullte breddegrad, men lente seg stødig på tidligere kartografer og astronomer.

Lengdegradene derimot, se det var ikke like enkelt. I motsetning til breddegradene, så hadde man ikke noe naturlig nullpunkt (som ekvator). De fleste land hadde dermed sin egen nullmeridian. Selv Norge hadde Christiania som nullmeridian!

Mange hadde forsøkt å lage et instrument som kunne brukes til finne kursen, men ingen hadde lykkes. Tusenvis døde på havet på grunn av feilnavigering hvert år. På 1700-tallet utlovet derfor Parlamentet i London et gigantisk, for ikke å si astronomisk, beløp til den som klarte å finne en sikker metode.

Og her starter historien om vår helt John Harrison. Han var klokkemaker, og var overbevist om at han kunne klare å lage et kronometer som var så nøyaktig og så stabilt at det kunne brukes i all slags vær og over lange distanser. Det ble mange års prøving og feiling. Han ble motarbeidet av de som burde heiet ham frem, og han ble utsatt for både intrigemakere og bakvaskere.

Men alle som har tatt turen innom The Royal observatory i Greenwich i London – der nullmeridianen til slutt endte opp – vet at han lykkes til slutt. Der står alle hans fire modeller utstilt, H1, H2, H3 og ikke minst H4, som endte med bli det kronometret som løste problemet.

Dava Sobels bok om John Harrison er både spennende og engasjerende. Det er vanskelig for oss, som går rundt med Google Maps i lomma, å forstå hvordan det må ha vært for 250 år siden. Men forfatteren klarer å formidle dette gjennom et lettfattelig språk, som selv en leser uten nevneverdig teknisk interesse kan forstå. Som leser heier man på John Harrison i hans kamp mot både teknikken og øvrigheten.