Julie Otsuka: Buddha på loftet. Oktober, 2014

På 1920-tallet blir en gruppe unge japanske kvinner hentet til USA, som en slags «postordrebruder», bestilt av japanske menn allerede bosatt på andre siden av Stillehavet. Kvinnene har brevvekslet med sine tilkommende menn og har mottatt bilder av dem så de skal kjenne dem igjen når de kommer fram.

Vi følger kvinnene på overfarten, stuet sammen på tredje klasse. De fleste har store forventninger til det nye livet i et ukjent land. De sammenligner bildene av sine respektive menn og legger store planer for framtiden.

Men på kaia i San Francisco ser de ikke den unge mannen på bildet. Han er nemlig en del år eldre eller han er kanskje en helt annen, i alle fall er han en fremmed. Det nye livet viser seg raskt å være annerledes enn de har drømt om.

De japanske innvandrerne blir ikke en integrert del av det amerikanske samfunnet, de føler seg hele tiden på utsiden. De får de dårligste og mest slitsomme jobbene, avlingene deres blir ødelagt eller de blir utnyttet.

Så kommer bombingen av Pearl Harbor i 1941 og japanerne i USA sendes til store interneringsleirer som potensielle landssvikere. Dette er en historie mange kanskje kjenner igjen fra bøkene Sneen på sedertrærne og Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt.

Det som er så fascinerende med denne boka, er ikke historien i seg selv, det er måten den er fortalt på. Den er en såkalt kollektivroman, det vil si at vi følger en gruppe mennesker i stedet for bare én eller noen få. I denne boka forsterker dette historien og den blir nær og tett.

Boka griper leseren fra første side og holder fast til side 125. Den er utrolig fascinerende og lærerik. Den er lettlest og gripende og virkelig en liten perle av en bok. Forfatteren har da også fått flere priser for den. Det er hennes andre roman, men den første som er oversatt til norsk.

Boka finnes også som e-bok i Bookbites, og som lydbok.