Tara Westover: Noe tapt og noe vunnet.
Gyldendal, 2019

Den mest rystende boka jeg har lest på år og dag.

Har du vanskelig for å forstå USA? Denne boka kan forklare noe.
Hvordan det for eksempel er mulig å leve utenfor samfunnet, uten å bli fanget opp av verken skole- eller helsemyndigheter.

Tara er 17 år første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. De er mormoner, men praktiserer en langt mer ortodoks tro enn de fleste andre. Faren lider i tillegg av forfølgelsesvanvidd; Ser FBI og Illuminati over alt.

Tara og søsknene jobber på farens skraptomt. Hardt arbeid, mange skader. Moren «fikser» det hun kan med homeopatiske midler.

Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Som norsk leser er det nesten ikke at man skjønner at det går an.

Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge i England.

I arbeidet med sin første doktorgrad strever Tara fortsatt med å løsrive seg fra farens tankesett. Han var redd for hjernevask på skolen, men har hjernevasket sine egne unger. Dette er sterk lesning!

Tara har i dag lite kontakt med foreldrene. De har slått seg stort opp på homeopatisk medisin og bestrider i datterens historie. «Det at hun kom seg inn på skolen og klarte seg så bra, må jo bety at hjemmeskolen fungerte.» Selv om vi som lesere vet at det så å si ikke fantes noe hjemmeskole i det hele tatt.

Tara Westover skriver historien ut av boka. Den er utrolig fengende, interessant, og ja; rystende.