Vigdis Hjorth: Et norsk hus. Cappelen Damm, 2014

I denne boka møter vi Alma, en middelaldrende tekstilkunstner. Etter en skilsmisse kjøper hun et gammelt tømmerhus i et koselig skogsområde. Huset er i litt dårlig forfatning, men det er billig, og dessuten ligger det i et pent strøk. Og så har huset utleieleilighet.

Økonomien til Alma er ujevn. Oppdragsmengden varierer naturlig nok, derfor kommer utleieleiligheten veldig godt med. Hun vil helst leie ut til enslige menn, spesielt den typen menn som jobber mye, er mye borte og stort sett bare bruker leiligheten til å sove i. Barn og bikkjer og samboere vil hun ikke ha noe av, for da kan det jo hende at ungen gråter eller bikkja bjeffer, slik at hun må snakke med leieboerne. Det ideelle er å ha praktisk talt ingen kontakt med leieboerne (bortsett fra når husleie skal betales, da).

Men det kan innimellom være vanskelig å få leid ut, så det går nå slik at hun leier ut til et polsk ektepar med et lite barn. Dette er mot de vanlige prinsippene hennes, men hun trenger penger og NAV er en sikker betaler. Hun holder denne familien på avstand, også det lille barnet. Hun tar heller ikke kontakt når det blir avslørt at mannen er konemishandler og dessuten må sone en dom i fengsel i Polen. De som er igjen får klarer seg som best de kan.
Men likevel irriterer hun seg. Hun synes det er plagsomt og irriterende at leieboerne parkerer på feil sted i oppkjørselen, at de ikke kildesorterer søpla, at det dusjes for mye og at det brukes for mye strøm. Og så videre. Men hun tar aldri kontakt med leieboerne for å ordne opp i alt det som irriterer henne, Alma blir bare mer og mer irritert og grinete. Egentlig har hun lyst til å bli kvitt disse leieboerne. Men det er bare det at hun trenger pengene.

Så får hun et oppdrag om å lage en utsmykning til grunnlovsjubileet, og dette et stort og prestisjetungt oppdrag. Hun skal altså sy et bilde hvor likhet, frihet og brorskap står i sentrum. Dette blir en ubehagelig prosess, for da møter hus seg selv i døra, både i forhold til sine nærmeste og ikke minst «de polske».

Tittelen på boka hentyder nok til norsk selvgodhet og er jo veldig aktuelle i disse dager. Boka er tankevekkende og faktisk også litt humoristisk.

Boka finnes også som e-bok i BookBites.