Peter Stamm: Omtrentlig landskap.
Bokvennen, 2016

Et lite norsk, ikke navngitt, fiskevær. Sannsynligvis på Finnmarkskysten, i nærheten av den russiske grensen. Nærmeste verdens ende. Lite skjer.

Kathrine er 28 år, skilt og ettbarnsmor. Hun bor i dette fiskeværet og jobber i tollvesenet. Hun ser båter komme og gå, men selv blir hun. Selv om hun tydeligvis er på leting etter noe. Meningen med livet? Seg selv?

Kathrine treffer Thomas. Han er annerledes enn hennes alkoholiserte og voldelige eksmann. De gifter seg. Hvorfor? Tja, hvorfor ikke? Hun trenger kjærlighet og bekreftelse. Thomas er en mann med mål og mening. Målbevisst fjerner han Kathrines personlige ting, utsletter hennes tidligere liv. Fra både leiligheten og tilværelse. Hun lar det skje.

Kathrine oppdager at Thomas’ liv er en løgn. Hva skal hun egentlig med en mann som lyver hele tiden? I et uvanlig anfall av tiltak stikker hun av. Går om bord i Hurtigruta og lar seg frakte bort. Sydover i Norge. Sydover i Europa. Treffer mennesker underveis. Men hun er fortsatt ensom og søkende. Kathrine begynner å tenke over livet sitt. Mennene i det. Gradvis begynner en slags visshet og styrke å tre fram.

Kathrine drar hjem igjen. Hun har funnet seg selv.

Peter Stamm er en av Sveits’ store nåtidsforfattere, med en stor produksjon av romaner, novellesamlinger og skuespill. Han kjennetegnes med en ren og knapp språklig stil.

Så også i denne romanen. Språket ble av en tysk kritiker beskrevet som «klart, avbalansert og tilsynelatende enkelt.» Og det er språket som kler denne historien så godt. Det er språket som klarer å beskrive det ensomme og golde i så vel fiskeværet som i Kathrines tilværelse.