Margaret Atwood: Tjenerinnens beretning. Aschehoug, 1990/2017

Denne dystopien er utgitt i 1985, men er blitt aktuell igjen. Både på grunn av lanseringen av TV-adapsjonen, men også dessverre på grunn av det politiske klimaet i USA. Boka har blitt en moderne klassiker. Den er rost av kritikere og har vunnet en rekke priser.

Fortellingen er satt til New England i en ikke veldig fjern fremtid, hvor et totalitært teokrati har tatt over makten i USA. Landet heter nå Gilead og er et religiøst diktatur. Den sittende presidenten og mesteparten av kongressen har blitt drept i et stort bombeangrep på Senatet. Den kristenfundamentalistiske gruppen «Jacobs sønner» skylder på ekstreme Islamister og igangsetter en revolusjon. De tar makten og «setter til side» grunnloven (selvsagt bare midlertidig…) for å gjenopprette orden. Det nye regimet begynner raskt med å strippe kvinner for deres rettigheter og de får ikke lov til å eie verdier eller å ha arbeid.

Et nytt gammeltestamentlig hierarkisk regime innføres snart, hvor alle må innfinne seg i en snever rangordning med nye sosiale klasser. Individet viskes ut.  I dette samfunnet er menneskerettighetene nesten fraværende og særlig kvinnenes liv er detaljstyrt og begrenset. De får for eksempel ikke lov til å lese bøker.

Denne historien fortelles i førsteperson av jeg-fortelleren Offred.  Hun tilhører en gruppe kvinner som kalles «Tjenerinner». De blir «holdt» for deres reproduktive egenskaper av den herskende klassen, i en tid for forurensning og kjønnssykdommer har ført til økende sterilitet og stupende fødselstall. Vi får Offreds historie gjennom hennes tredje oppdrag som Tjenerinne hos mann fra den styrende eliten i Gilead, som hun bare omtaler som Føreren. Førerens kone er steril (ettersom menn ikke kan være sterile), og det er Offreds jobb å skaffe dem et barn.

Tjenerinnene strippes for sitt navn og kalles bare «Of-» pluss det navnet til den mannen de tjener for øyeblikket. Offred tilhører for øyeblikket Fred. De skal være lett gjenkjennelige med røde kapper og hvite kyser som skal hemme både inn og utsyn. I blant får vi tilbakeblikk på livet hennes før revolusjonen, som et moderne menneske med mann og barn. Vi får vite hvordan hun blir mister «eierskap» til mann og barn da de forsøker å flykte fra regimet og til Canada og om hennes indoktrinering som Tjenerinne etter arrestasjonen på grensen.

Boka er ubehagelig lesning og den føles dessverre skremmende aktuell.  Kvinnenes kropper er underlagt lover og brukes i politisk sammenheng. Høres det kjent ut? Den er uhyre spennende, og har en elegant vending på slutten.

Du finner også boka som e-bok i BookBites, og vi har den også på engelsk.