Gaute Heivoll: De fem årstidene Tiden, 2014

Våren 2015 hadde et såkalt castingbyrå audition til den nye norske filmen Pyromanen hos oss på Ski bibliotek. (Vi kan med andre ord brukes til mye rart…) Pyromanen er filmatiseringen av Gaute Heivolls gjennombruddsroman fra 2010; Før jeg brenner ned. Den tok for seg den sanne historien om en brannstifter i hjembygda hans det året han ble født.

Denne boka foregår faktisk samtidig med dette. Brannstifteren og uroen han skaper blir da også nevnt. Forfatteren blir for øvrig født også i denne boka. Med andre ord har Gaute Heivoll igjen brukt det nære og tilsynelatende kjente som utgangspunkt for en roman.

Når handlingen tar til er forfatterens bestefar inne i sine siste arbeidsdager som konduktør på Sørlandsbanen. Han har, som han sier selv, reist jorda rundt femti ganger i jobben. Han har likt arbeidet, men det er ikke til å stikke under en stol at det har slitt ham ut. Opp og ned av stigbrettet, fram og tilbake i skramlende vogner. Tunge kofferter og barnevogner. De siste månedene har det bare blitt verre. Det er sikkert ingenting, men han blir innimellom både svimmel, sliten og trøtt.

Han sier imidlertid ingenting til kona, for de gleder seg begge til at han skal gå av og kunne nyte livet som pensjonist hjemme. I verkstedet, der han maler bildene sine og skjærer figurene sine i tre. Og ikke minst i hagen. Hagen, som er ekteparets stolthet. Hagen, som de steller etter alle kunstens regler, sommer, høst, vinter og vår. Vanner, luker, klipper og beskjærer.

Men bakom lurer inntrengerne; både grevlingen og elgen som går løs på hagen i nattens mulm og mørke OG plagene som etter hvert fører til sykehusinnleggelse og diagnose; angina pectoris. Hans synes navnet ligner på et latinsk blomsternavn, «En villvin i hjertet» og han lager morsomheter av at han blir proppet full av sprengstoff – av nitroglyserintabletter.

Dette er en hjertevarm og vakker bok om en som er i livets siste fase, og som har akseptert det. Forholdet mellom forfatterens bestemor og bestefar beskrives på en aldeles nydelig måte.

Gaute Heivoll ble aldri kjent med bestefaren sin, men lærte ham å kjenne blant annet ved å se på gamle super 8-filmer, som bestefaren lager gjennom hele perioden som denne boka dekker. Filmene uten lyd viser handlingen litt på avstand, nesten som handlingen i boka blir for oss lesere. For meg fungerer denne boka fint. Den er saktegående og nær, har et enkelt og flott språk og beskriver livet slik det er; fullt av hverdager, som alle har sin verdi.

De fem årstidene finnes også som lydbok, innlest av Even Rasmussen, og som e-bok i BookBites.