Simon Stranger: En fremmed i verden. Tiden 2012

I denne boka møter vi 16 år gamle Noah, en svart gutt etterlatt nyfødt foran et sykehus i Cape Town og deretter adoptert av hvite foreldre og oppvokst i et av byens beste strøk.

I denne boka møter vi også forfatter Simon Stranger på tur til Sør-Afrika for å gjøre research til en bok om en svart gutt, som ble adoptert av og oppvokst hos hvite foreldre i Cape Town.

Vi møter også den unge jenta Adele, som opplevde at barndommens gate i District six i Cape Town ble revet av myndighetene og at hele familien og alle naboene ble forflyttet til en township utenfor byen.

Samtidig får vi historien om den nederlandske oppdageren Jan van Riebeeck, som på 1600-tallet fikk i oppdrag å etablere den første europeiske bosetningen i Sør-Afrika.

Innimellom forteller forfatteren historien om en seiltur over Atlanteren med en kamerat og faren hans. Han forteller om turen over og om ankomsten til den andre siden av havet og om telefonen hjemmefra om at hans egen far ligger i koma på sykehus. Han forteller om turen hjem, og om jakten på familiens historie. Både faren og farfaren er adopterte og Simon forsøker å nøste opp i dette før det er for sent.

I Cape Town begynner også Noah å lure på hvor han kom fra. Han ble funnet i en bærepose med navnet på en liten lokal butikk i township på. Det lærer han av familiens sjåfør, som han også overtaler til å ta ham med ut dit. Der opplever han et miljø og en hverdag han aldri har vært borti før.

Vi følger Adeles vei mot tenårene, hvordan hun får jobb i den nystartede butikken til Mandisa i townshipen. Etter hvert får hun, noe motstrebende, en fot innenfor en terrororganisasjon, som protesterer mot apartheid med bomber og aksjoner. Vi følger henne i den fortvilte situasjonen når hun oppdager at hun er gravid med den forsvunne kjæresten og innser at hun ikke kan klare å fø opp et barn alene.

Jan van Riebeeck oppdager at det ikke bare er å bosette seg på kappet sånn helt uten videre. Det bor opptil flere stammer der fra før av, og de hevder sin rett, med våpen i hånd, til å bruke landet slik de har brukt det til alle tider før.

Innimellom disse historiene får vi også utdrag fra Nelson Mandelas dagbok, både før og under oppholdet på Robben Island.

Dette høres kanskje rotete ut, men som leser er man aldri i tvil om hvor i historien man er eller hvor man er på vei. De mange «sceneskiftene» er meget elegante og som leser jeg ble rett og slett ganske imponert av denne romanen. Den er lettlest, interessant og en av de beste bøkene om tilhørighet og identitet jeg har lest.

Boka finnes også som e-bok i BookBites.