Denne sommeren er det hundre år siden første verdenskrig brøt ut. I løpet av drøyt fire år skulle i overkant av 9 millioner soldater og langt flere sivile miste livet, mange titalls millioner bli såret eller skadd og utallige miste hjemmene sine. Selv om krigen aldri helt nådde våre grenser ble mange av ringvirkningene tydelige for noen og enhver.

En langsom panikk
Fredag 31.juli 1914 fikk avisen Øierens lesere nyheten om at krigen var begynt. Da hadde de kunnet lese om den faretruende utviklingen i Europa siden de berømte skuddene ble avfyrt i Sarajevo en måneds tid tidligere. Selve krigsutbruddet fant sted 28.juli, altså tre dager tidligere. Nyhetene brukte lenger tid på å nå fram den gangen sammenlignet med dagens direktesendte nyheter fra hele verden. Øieren var for øvrig ikke en dagsavis, den kom ut bare to ganger i uka (onsdager og fredager).

Det tok dessuten litt tid før det gikk opp for befolkningen at det var krig. Det var sommer, været over store deler av landet hadde vært nydelig i flere uker og folk flest kunne nyte disse siste varme sommerdagene. Det var først den siste dagen i juli at folk begynte å få opp øynene for at det var fare på ferde, og da brøt det til gjengjeld ut panikk. Mange begynte å hamstre mat, brennstoff og andre nødvendigheter. Aktiviteten på børsen steg også betraktelig og bankene innførte begrensninger på pengeuttak. Hamstringen førte til prisstigning på en rekke nødvendige varer og regjeringen så seg nødt til å innføre maksimumspriser. Det ble også utstedt forbud mot eksport av korn- og melvarer, poteter, kull, koks og mineraloljer. Panikken vedvarte utover sensommeren, men avtok utpå høsten.

Fra nøytral til nøytral alliert
Norske myndigheter la vekt på at landet ikke skulle ta side i de pågående kamphandlingene, men opptre mest mulig nøytralt. Det var frykt for at Norge skulle bli trukket inn i krigen og soldater ble derfor kalt inn til nøytralitetsvakt. Bildet ovenfor viser soldater som har blitt mobilisert i forbindelse med krigsutbruddet for hundre år siden. De har slått opp teltene på Monsrud leir her i Ski.

Det skulle vise seg å være vanskelig for Norge å opptre helt nøytralt i den pågående storkonflikten ute i Europa. Det var særlig innenfor handel at den norske nøytraliteten hyppigst ble utfordret. Landet hadde større behov for de varene britene kunne tilby, slik som kull, enn de varene tyskerne ønskte å selge. Tyskland ville dessuten gjerne kjøpe fisk, mineraler og nitrat fra Norge. Dette var ikke uproblematisk siden både mineraler og nitrat kunne brukes av våpenindustrien.

Norge maktet å forbli noenlunde nøytralt fram til høsten 1916. Etter et massivt press gled da landet gradvis over fra å være nøytral til å bli det historikeren Olav Riste kaller «en nøytral alliert» av England og USA.

En nøytralitetsvakt til besvær
Det var slett ikke ufarlig å utstyre mer eller mindre trente soldater med våpen og ammunisjon og stole på at de ville ivareta landets nøytralitet og innbyggernes sikkerhet. Dette fikk blant annet tidligere statsminister Christian Michelsen erfare da han var ute på båttur i mai 1915. Han var på vei fra Os til hjemstedet Gamlehaugen, like utenfor Bergen. Like ved Hjellestadsundet begynte det plutselig å suse kuler rundt hodet på den tidligere statsministeren og hans reisefølge. Først trodde de det var båtmotoren som ga fra seg noen smell, men brått gikk det opp for de to i båten at de ble beskutt. I all hast fikk Michelsen styrt båten i sikkerhet bak ei øy. En liten inspeksjon av båten avslørte et kulehull omtrent en fot fra der Michelsen hadde stått.

Da den tidligere statsministeren undersøkte saken nøyere, viste det seg at det ikke var noe uhell, men derimot en overivrig soldat på nøytralitetsvern som hadde skutt. Soldaten hadde først ropt et varsel til den passerende båten for å få den til å stoppe. De to om bord hadde ikke hørt ropet på grunn av stor avstand og støy fra motoren, og fortsatt intetanende. Dermed hadde soldaten avfyrt skudd og nær tatt livet av mannen som hadde vært Norges statsminister under unionsoppløsningen i 1905.

Lokale utfordringer
Det var ikke bare tidligere statsministere som kom i vansker på grunn av nøytralitetsvernet. De fleste soldatene som ble kalt inn til tjeneste, hadde jo et arbeid å skjøtte og hvem skulle trå inn i deres sted når de var ute og voktet landets grenser? Et lite eksempel på en slik problematikk finner vi i en av protokollene til Ski skolestyre. Der ble følgende sak behandlet 8.juni 1915: «Muntlig andragende fra Helene Næs om at hendes søn Jens, født 6/5 1901, likeledes maa utskrives av skolen. Som grund anføres at hendes gaardskar er ute paa neutralitetsvagt og hun derfor trænger sønnen hjemme til hjelp ved gaardsbruket.» Helene Næs fikk imidlertid ikke innvilget denne forespørselen. Barnets lærer innvendte at Jens ikke hadde nådd skolens mål og advarte derfor mot at han ble utskrevet fra skolen. Dette lyttet skolestyret til og Jens måtte fortsette på skolen.

Pengeinnsamlinger
De pågående krigshandlingene ute i Europa uroet nok mange. Avisene brakte stadig nyheter fra fronten og det hersket uro over at også vårt land skulle bli trukket inn i konflikten. Norge hadde jo bare vært selvstendig i ni år da krigen brøt ut og forsvaret var slett ikke velutrustet. Dette prøvde man å bøte på på ulikt vis.

På postkontorene kunne man kjøpe forsvarsmerker og forsvarskort til henholdsvis 5 og 10 øre. Inntektene gikk til forsvarets sanitet. Det ble også organisert pengeinnsamlinger til våpen. På Sunnmøre klarte de å samle inn hele 18.000 kroner til forsvaret. Brorparten av pengene (12.000 kroner) skulle gå til innkjøp av fire mitraljøser.

Også i vår kommune ble det samlet inn midler. Den 29.desember 1914 ble folk invitert til forsvarsfest i Kråkstad nye skole (1911-bygningen). Det var Kråkstad sangforening som sto bak arrangementet. Rundt 200 mennesker møtte opp og fikk med seg både foredrag, sang og musikk. Festen var svært vellykket og man fikk samlet inn 175 kroner som skulle oversendes «rette vedkommende.» Det blei ikke spesifisert hva pengene skulle brukes til utover at de skulle anvendes blant «vore egne folk.», men trolig var de ikke beregnet til reint militært utstyr.

Nøytral, men likevel involvert
Den 11.november 1918 var krigen over og en hel verden måtte prøve å komme til hektene igjen etter fire tunge år. Norge slapp på mange måter lett fra verdenskrigen, men helt uten tap var ikke landet vårt heller. Nær 2200 norske sjøfolk mistet livet på sjøen, mange av disse som en følge av den tyske ubåtkrigen i Nordsjøen. Likevel var kanskje den psykiske belastningen den største for vanlige folk. Utenrikspolitisk hadde Norge ønsket å fremstå som nøytralt, men likevel glidd over i en slags stilltiende allianse med briter og amerikanere. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at Norges nøytralitet ikke ble respektert da krigen kom tilbake 22 år seinere.

Foto:
Mobilisering i forbindelse med krigsutbruddet, Monsrud leir, Ski, 1914.
Fotonummer: 0213-002-0032.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Tulla Bjørnstad.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Aftenposten 3.august 1914, 26.mai 1915.
Aschehougs norgeshistorie, bind 10, side 78-81
Furre, Berge: Norsk historie 1914-2000, Samlaget, Oslo 1999.
Keilhau, Wilhelm: Norge og verdenskrigen, Aschehoug, Oslo 1927.
Riste, Olav: The neutral ally: Norway’s relations with belligerent powers in the first world war, Universitetsforlaget, Oslo 1965.
Sørensen, Nils Arne: Den store krigen. Europeernes første verdenskrig, Dreyer, Oslo 2010.
Øieren: følgende utgaver: 31.juli 1914, 28.august 1914, 4.desember 1914, 18.desember 1914, 13.januar 1915.

Arkivkilder:
Ski lokalhistoriske arkiv: Arkiv K1-1007: Skolene i Ski, Aa0002, side 40.

Nettkilder:
Forsvarets museer: http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Sjoeforsvarets-historie/1.verdenskrig-og-noeytralitet-1914-1918
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_f%C3%B8rste_verdenskrig