Mot slutten av 1400-tallert ble vanndrevne sager, såkalte oppgangssager, tatt i bruk i Norge. Denne nye teknologien var et stort framskritt. Tidligere hadde man tilvirket bordene med øks. Dette var svært tidkrevende. Dessuten ble tømmeret utnyttet dårlig.

Oppgangssager
Oppgangssagene var enkle å bygge. Man måtte ha tilgang på rennende vann og sagbladet kunne den lokale smeden lage. Resten var en enkel og billig konstruksjon.

Eksport av trelast hadde pågått siden 1200-tallet. Med ny teknologi på plass skjøt trelasthandelen virkelig fart og Norge ble fort Europas ledende trelasteksportør.

De første sagene i Ski og Kråkstad
Den første vanndrevne sagen her i kommunen ble bygd på Siggerud på 1520-tallet. Etter hvert kom det flere sager til og i 1655 var det registrert tolv sager i Ski og Kråkstad. Det var disse sagene: Kråkstad prestegård, Roås, Grønstvedt, Boger (to sager), Bru (nedre), Bru (øvre), Siggerud, Jar, Fjell, Bøler og Dal.

Trelasteksport
På landsbasis ble trelasteksporten en svært lukrativ handel og antall sager økte kraftig. Mange handelsborgere i byene ønskte å komme inn i denne handelen og kjøpte seg inn i sagbruksnæringen. Her i kommunen hadde de to sagene på Bru (øvre og nedre) begge osloborgere som eiere i 1655. De øvrige var på lokale hender, men flere av disse er oppgitt å være ”en ringe bekkesag.” Produksjonen var nok dermed heller beskjeden.

Overproduksjon og prisnedgang
Etter hvert begynte det å tynnes ut kraftig i de kystnære skogene. Produksjonen av trelast var dessuten så stor at markedet ble mettet noe som på sin side førte til en markant prisnedgang. Det var med andre ord på høy tid at sagbruksnæringen ble regulert. I 1688 ble sagbruksprivilegiene innført i det sønnenfjelske Norge (Østlandet og Agder). 664 sager, kalt kvantumssager, fikk fortsette driften. Kvantumet disse sagene fikk skjære ble redusert med en tredjedel. De utvalgte sagene var for øvrig sager som var over 30 år gamle. Det var dessuten disse sagene som ble kontrollert av handelsborgerne.

Byprivilegiene og sagbruksprivilegiene
Ved innføringen av byprivilegiene i 1662 hadde handelsborgerne fått formell rett til handelen med trelast. Innføringen av sagbruksprivilegiene i 1688 forsterket dette og førte til at handelsborgerne satt med bukta og begge endene mens bøndene kun fikk produsere til det lokale markedet.

Etter denne omleggingen fikk seks av sagene i Ski og en av sagene i Kråkstad status som kvantumssager. Flere av de andre sagene fikk for øvrig drive videre som bygdesager.

Sagbruksprivilegiene ble avviklet rundt midten av 1800-tallet. Omtrent samtidig begynte det å gå mot slutten for de vanndrevne sagene. Ny teknologi med dampdrift utkonkurrerte de gamle sagene.

Bildet
Den vanndrevne sagen på bildet sto en gang ved Krokhol. Den ble reist rundt midten av 1800-tallet, før dampdriften var kommet skikkelig i gang her i kommunen. Den var i drift i rundt 70 år og ble revet i 1929.

Foto:
Sag ved Krokhol, 1920-tallet.
Fotonummer: 0213-132-0005.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Magnus Sønsteby.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Dyrvik, Ståle: Norsk historie 1625-1814, Det Norske Samlaget, Oslo 1999.
Rian, Øystein: Den nye begynnelsen, Aschehougs norgeshistorie, bind 5, Aschehoug, Oslo 1995.
Sogner, Sølvi: Krig og fred 1660-1780, Aschehougs norgeshistorie, bind 6, Aschehoug, Oslo 1996.
Østlid, M.: Kråkstad, en bygdebok, bind I, Hamar 1929.

Nettkilder:
Ski Historielag.