På grensa mellom de to tidligere kommunene, Oppegård og Ski, finner vi Tussetjern. Hit har nok mange tatt turen en varm sommerdag for å ta seg en dukkert, slik vi ser på bildet fra 1948. Men hvordan fikk tjernet sitt navn?

Et møte på isen
Her må vi langt tilbake i tid, til en tid da det var ganske annerledes å ta seg fram. Veiene var få og dårlige, men om vintrene når isen var trygg, framsto vannene som flate og fine vinterveier. En slik vintervei mellom Oppegård og Langhus, gikk over dette tjernet. Ifølge et lokalt sagn, var en gang for svært lenge siden en mann på vei hjem over isen. Han kjørte med hest og slede. Midt der ute på det tilfrosne tjernet møtte han et følge på fem personer, to voksne og tre barn. I det han passerte dem, stusset han på at de så ut til å være så små. Da han snudde seg for å se nøyere etter, var de søkk borte. Isen lå der hvit og flat uten spor etter noen. Mannen fikk da sine mistanker om at de fem ikke var av denne verden, men tilhørte de underjordiske. Det var nok rett og slett et tussefølge han hadde møtt. Etter denne tid har tjernet hatt navnet Tussetjern.

Tussetjern
Navn som Tussetjern (og også Huldretjern), er ellers navn på tjern som tilhører de underjordiske slik som huldrer og tusser. Det var gjerne tjern med en slags dobbelt bunn som fikk slike navn. Den øverste bunnen er en torvdannelse i vannet som ligger oppå den egentlige bunnen. Ifølge gammel overtro, var det de underjordiske som hersket der nede i dypet mellom disse to bunnene. Der fisket de og hadde ellers stor makt over fiskene. Men ved hver midnatt mistet de makten en liten stund slik at folk kunne fiske der. Det samme gjaldt også når det tordnet. Da også mistet de underjordiske kontrollen og fisken kunne fanges av folk på oversida.

Et råd som ble gitt for å bryte de underjordiske kreftenes makt over fisken, var å få en prest til å gå og strø jord fra kirkegården rundt tjernet. Da ville tussene og huldrene holde seg borte, men dette var ikke helt ufarlig. Det kunne hende at de underjordiske tok hevn og straffet de som holdt dem borte fra vannet.

Bading
I fjor sommer sørget et oljeutslipp for at bading i Tussetjern ble sterkt frarådet. Det var neppe tusser, huldrer eller andre underjordiske som holdt badegjestene borte. Tilgrisingen kom nok fra vår del av verden. Håpet er at den kommende sommeren blir riktig fin og at mange kan hygge seg i tjernet slik vi ser barna i 1948 gjorde.

Foto:
Bading i Tussetjern, 1948.
Fotonummer: SKIH 262 003.
Fotograf og giver av bildet: Einar Fjeldstad.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Kilder:
Asbjørnsen, P. Chr.: Norske huldreeventyr og folkesagn, Tanum, Oslo 1949.
Grambo, Ronald: Svart katt over veien; Om varsler, tegn og overtro, Ex Libris, Oslo 1993.
Marka fra A til Å,
Universitetsforlaget, 1984.
Norske segner; segner i utval, Samlaget, Oslo 1981.
Sivertsen, Birger: For noen troll; vesener og uvesener i folketroen, Andresen & Butenschøn, Oslo 2000.
Sørmarka, Andersen & Butenschøn, Oslo 2006.
Østlandets Blad, følgende utgaver: 6.juli, 8.juli, 15.juli, 23.juli og 10.august 2020.