Den tyske okkupasjonen medførte vansker for mange, men i Ski var det kanskje skoleelevene og lærerne som tydeligst fikk erfare at landet var besatt av fiendtlige tropper. Gjennom store deler av det første krigsåret måtte undervisningen enten utgå eller finne sted i midlertidige lokaler.

Aprildagene
Allerede i aprildagene 1940 måtte undervisningen opphøre fordi skolebygningene delvis ble benyttet i forbindelse med evakueringen. Riktignok varte det ikke så lenge før de fleste følte at de kunne returnere til sine egne hjem og oppta sine daglige gjøremål.

Kontra skole blir okkupert
Utpå ettermiddagen tirsdag 7.mai kom lensmannen i Ski og en tysk offiser på besøk på Kontra skole. Dette var langt fra en høflighetsvisitt. Den tyske offiseren meddelte skolens ledelse at tyske soldater skulle overta bygningen neste dag. Det var åpenbart at det ikke ville nytte å komme med protester.

Lærerne ble tilkalt i all hast og det blei lånt inn et par lastebiler fra sprengstoffabrikken. Her gjaldt det å rydde ut det som var mulig før bygningen ble overtatt av tyske soldater. Mye inventar ble fraktet til låven ved gamle Kontra og lagret der. I tillegg ble alle skap låst. Vaktmesteren, fru Skoghus, som bodde i tredje etasje på skolen, måtte flytte ut. Hun pakket sakene sine og flyttet til søsteren. Neste morgen kom tyskerne. 167 soldater flyttet inn i bygningen.

Realskolen
Forholdene for elevene på Realskolen var noe bedre enn på Kontra. Her hadde ikke tyskerne behov for hele bygningen. De nøyde seg med å beslaglegge le-skuret og deler av bygningen. Dermed kunne det meste av undervisningen gå omtrent som før.

En provisorisk løsning
Det blei jobbet hardt for å finne alternative løsninger for skolebarna på Kontra. I slutten av mai blei det annonsert at undervisningen ville bli gjenopptatt fra tirsdag 28.mai i lånte lokaler. Styrene for Bethel og Ski bedehus hadde stilt lokalene sine gratis til disposisjon. Dermed kunne skolebarna i det minste få litt undervisning.

Kontra blir frigitt
Utpå sommeren 1940 flyttet de tyske soldatene ut av Kontra og skolen kunne settes i stand til undervisning igjen. Skolebygningen hadde blitt hardt brukt og en del utstyr og materiale hadde blitt borte. Tyskerne betalte imidlertid for innkvarteringen. Skolestyret mottok 3.634,36 kr i husleie.

Den 12.august var det skolestart. 43 førsteklassinger trippet inn skoleporten for første gang. Der ble de tatt godt imot av lærerne Hanne Claussen og Magda Veidahl. Disse 43 små var imidlertid ikke de eneste som skulle innta klasserommene på Kontra. Skolen hadde rundt 400 elever fordelt på 15 klasser i 1940. Kapasiteten ved skolen hadde i realiteten vært sprengt i over ti år, og det forelå planer både om nybygg og utvidelser da krigen kom. Nå måtte skolebarna greie seg så godt de kunne på den svært begrensede plassen. Riktignok var det slik i 1940 at ikke alle elevene gikk på skole samtidig. Dermed var det litt mer overkommelig med så høye elevtall.

Tyskerne kommer tilbake
Gleden over å ha fått skolebygget tilbake skulle imidlertid bli kortvarig.  Den 23.august, bare 11 dager etter skolestart, rekvirerte tyskerne Kontra skole på nytt. Nok en gang måtte skolebarna ut på vandring til midlertidige lokaler. Undervisningen ble denne gangen lagt til Realskolen og Follo landbruksskole.

Skolens ledelse var fortvilet over situasjonen og prøvde å få tyske myndigheter på andre tanker. Anders Ween forteller i sin skolehistorie at han dro inn til Oslo sammen med formannen i skolestyret, Johan Aandal, for å møte den tyske general Kemsky. De forsøkte å overbevise den tyske offiseren om hvor vanskelig undervisningssituasjonen i Ski var. Kemsky lyttet til de to utsendte og lovte å etterkomme deres ønske.

Opprydding
Den 26.november forlot de tyske soldatene skolebygget og lærere og elever kunne komme tilbake i egne lokaler. Det var imidlertid mye som måtte gjøres før bygningen kunne brukes til undervisningsformål igjen. Tre måneder med hard militærbruk hadde satt sine tydelige spor. Golvene var opphakket etter jernhæler og skobesparere, veggene var fulle av spikre, skapene var brutt opp og brukt som matskap, høvelbenker var brukt som hoggestabber, redskaper var ødelagt eller fjernet og indrevinduer var knust og rammene brent. I tillegg måtte det vaskes grundig.

Det måtte med andre ord legges ned en betydelig innsats for å få skikk på bygget, slik at det kunne brukes til sitt opprinnelige formål igjen. Etter ei ukes hard jobbing sto omsider skolebygget klart til bruk.

En ny fiende
Problemene var imidlertid ikke over selv om tyskerne hadde flyttet ut. I midten av desember brøt det ut munn- og klovsyke i distriktet. Sykdommen er svært smittsom og det blei innført restriksjoner på reiser og sammenkomster for å forhindre smittespredning. Dette førte blant annet til at skolene måtte stenge.

For Kontra skole var dette spesielt ille siden de nettopp hadde kunnet gjenoppta undervisningen. Planene som forelå om å ta igjen det forsømte, måtte dermed skrinlegges.

En lang juleferie
Året 1940, som må ha vært et av de mest spesielle i Kontra skoles historie, ble dermed avsluttet med en påtvunget og ekstra lang juleferie som varte i fem uker, fra 16.desember 1940 til 20.januar 1941.

Foto:
Tyske tropper har inntatt Kontra skole, 1940.
Fotonummer: SKIH 019 001.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Herman Sæther.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Arkivkilder:
Arkiv S1-1005, Aa0001: Ski skolestyre, møtebok 1938-1951.

Trykte kilder:
Jakobsen, Dagfinn W.: ”Fra folkeskole til kulturell tumleplass, Nye Kontra skole” i Follominne årbok 2010, Follo Historielag, 2010.
Ween, Anders: Skolehistorie for Ski, Ski 1962.
Østlandets Blad: Følgende utgaver: 27.mai, 24.august og 20.desember 1940.