3.mars er det 75 år siden dette bildet ble tatt. Her ser vi Finn Hemsen som hopper i Holmenkollen i 1940. Hemsen representerte Skimt som kunne feire 25-årsjubileum dette året. Nå har det gått 100 år siden klubben ble stiftet.

En skiklubb ser dagens lys
La oss gå helt tilbake til den gang da det hele startet, vinteren 1915. Dette skal ha vært en svært snørik vinter og dermed lå forholdene godt til rette for skisport. Dette var nok absolutt en medvirkende årsak til at Skimt ble stiftet akkurat denne vinteren. Dessuten ble bakken som etter hvert ble til Møllebakken, funnet denne vinteren.

Den første tiden var skiklubben navnløs noe klubbens styre ble sterkt kritisert for i flere leserbrev i Øieren (forløperen til Østlandets Blad). Det ble blant annet stilt spørsmål ved hvor lenge styret i en forening som ikke hadde verken lover eller navn, kunne sitte. Ikke helt uten sarkasme foreslo brevskriveren at klubben kunne kalles ”Resolut.” Dette mente han at i det minste burde betegne den ånd som skulle herske i en skiforening og dens styre.

Nå ble imidlertid ikke navnet Resolut, men Skimt. Navneforslaget kom fra klubbens første formann, Thorleif Hemsen, og ble vedtatt på generalforsamlingen 30.oktober 1915. I protokollen kan en for øvrig lese at oppslutningen om møtet var laber. Foruten styret var det bare et par medlemmer til stede.

Den første konkurransen
Søndag 14.februar 1915 ble de første konkurransene i hopp og langrenn arrangert. Noen ildsjeler hadde jobbet hardt for å få Møllebakken i stand til dette første rennet. Klubben hadde også sørget for å få autoriserte hoppdommere fra Kristiania og publikumsoppslutningen var stor. Ekstra gledelig var det nok at to lokale hoppere kom øverst på seierspallen i 1.klasse (deltakere over 18 år). Jorulf Bjørnstad, som også var den som hadde funnet stedet der hoppbakken ble anlagt, vant foran Harald Ruud. Det ble også delt ut en ”Damenes pokal” til den som hadde det stiligste hoppet.

Siden det ikke fantes høvelige forsamlingslokaler i Ski, fant premieutdelingen sted hjemme hos kjøpmann H.P. Bjørnstad i Vanaheim. I følge referenten fikk medlemmene servert en ”splendid aftens.” Vertinnen blir særlig høyt verdsatt i det samme referatet: ”Fru kjøbm. Bjørnstad maa tilskrives den væsentligste ære for den glimrende maate hvorpaa denne enestaaende aften blev feiret” (Kilde: Skimts årsberetning 1914-1915).

De første årene
De kommende vintrene var snørike og gunstige for skiinteresserte. Skimt arrangerte flere hopprenn og langrenn og arrangerte dessuten festlige sammenkomster for sine medlemmer – også utenfor skisesongen.

Skimt meldte seg tidlig inn i Norges skiforbund og allerede i 1917 var klubben arrangør av et kretsrenn. Det ble konkurrert både i langrenn og hopp. Langrennet startet ved Ski stasjon. Løypa var på 14 km og gikk til Bekkevar og tilbake over Nærevannet. Hopprennet i Møllebakken samlet ca.400 tilskuere. Det lengste stående hoppet på 30 m hadde Karl Weydahl som vant kombinertkonkurransen.

Møllebakken
Utbedringer av Møllebakken var et tilbakevendende tema de første årene. Det var forholdsvis dårlig plass på sletta nedenfor bakken. Hopperne hadde dermed vansker med å få til en skikkelig sving da de skulle bremse opp. Det var derfor nødvendig å få felt flere trær. Overgangen mellom underrennet og sletta var dessuten for brå. Dette medførte at flere hoppere hadde problemer med å holde seg oppreist i overgangen. Dessuten ble det drøftet om det var behov for et stillas for å øke farten i overrennet.

Møllebakken ble forbedret i 1924-25. Det ble sprengt bort en del ujevnheter og sletta ble flatet ut. Store mengder torv ble hentet fra Hebekkmåsan for å jevne ut underrennet. Det ble dessuten bygd stillas, tribuner, dommertribune og trapper. Bakken ble inspisert av viseformannen i Skiforbundet, Chr. Aug. Fjeld. Han var svært fornøyd med det han så.

Seinere har hoppbakken gjennomgått mange utbygginger og forbedringer, men har vært ute av bruk de siste tjue årene.

Landsrenn
Arbeidet med bakken bar frukter og klubben ble belønnet med å få holde landsrenn flere ganger utover på 1920-tallet (1925, 1926, 1927, 1929). Samtlige renn ble vellykkede, men snøforholdene skapte vansker enkelte ganger. I 1925 måtte langrennet avlyses pga snømangel og i 1929 stod hele arrangementet i fare fordi snøen var i ferd med å smelte bort. Langrennet ble flyttet fra området ved stasjonen og lagt til traktene ved Grøstad – Askerud og inn mot Gaupestein. Hoppbakken var også i ferd med å bli snøfri, men etter at det ble fylt på 500 lass med snø kunne også rennet der arrangeres. I 1929 fikk for øvrig Skimt for første gang ansvaret for å dele ut kongepokal. Pokalen ble vunnet av Peder Belgum, B.U.L.

Klubben arrangerte også flere landsrenn utover på 1930-tallet, men snømangel satte stopper for renna i 1930 og 1932. Selv om snøen glimret med sitt fravær, var det imidlertid is og klubben arrangerte skøyteløp i stedet. I 1933 var det også lite snø. Det var derfor bare mulig å arrangere hopprenn.

Dyktige utøvere
Skimt hadde flere dyktige utøvere som gjorde seg bemerket både lokalt og nasjonalt i tiden før krigen. Brynjulf Skotner vant flere distriktsrenn og hadde også gode plasseringer i flere landsrenn. I 1926 tok han 1.premie i kombinert klasse B i Holmenkollen. Andre løpere som gjorde det godt i denne perioden var Eugen Krogstad, Reidar Lybæk, Rolf Lybæk, Johan Skårer og Karl Weydahl. Like før krigen markerte også Trygve Gundersen seg kraftig med et stort antall bakkerekorder og gode plasseringer. I 1938 satte han bakkerekord i Holmenkollen med et hopp på 54,5 meter.

Holmenkollen 1940
Like heldige var ikke Skimt-hopperne i Holmenkollen 3.mars 1940. Trygve Gundersen falt i andre omgang mens Trygve Stenerud hoppet altfor kort og ble bare nummer 64. Hopprennet ble for øvrig vunnet av Hilmar Myhra fra Kongsberg som hadde hopp på 66,5 m og 61,5 m.

På bildet ser vi Finn Hemsen i svevet. Han deltok i kombinertkonkurransen og lå noe bak etter langrennet. I hopprennet gikk det slett ikke bra for skimtgutten. Han strakte seg til en lengde på 58 m, men falt og slo seg såpass kraftig at han trolig var bevisstløs en stund.

25-årsjubileet
Neste helg arrangerte Skimt jubileumsrenn og Hemsen stilte til start både i hopprenn og langrenn, men var tydelig preget av hendelsen i Holmenkollen syv dager tidligere. I hopprennet falt han like etter nedslaget og i langrennet var han ustø og falt flere ganger. Det er ikke utenkelig at Hemsen hadde hjernerystelse og burde ha latt skiene stå denne helga.

Til tross for plager og ustøheter tok Finn Hemsen andreplass i langrenn klasse B. Best i langrennssporet var Magnar Fosseide, Troll, som vant klasse A med ei tid som var ni minutter bedre enn Hemsens.

Jubileumsrennet blei avsluttet med premieutdeling på Bogers hotell utpå kvelden. Sverre Brodahl, Fossekallen, fikk kongepokalen. Han vant kombinertkonkurransen knepent foran nevnte Fosseide. Skimts bestemann var Trygve Gundersen som havnet helt nede på en tiendeplass.

Gundersen var imidlertid best i klasse A i hoppbakken og fikk tildelt både Grubernes Sprengstoffabrikkers premie og Damenes pokal. Den beste hopperen var likevel lensmannen i Ørje, Sverre Lislegård, som deltok i klassen for hoppere over 32 år. Han hoppet kortere enn Gundersen, men var den eneste som var oppe i 18,5 i stil. Dermed slo han Gundersen med 1,2 poeng.

Krig og fred
Krigen satte sine spor også hos Skimt. De nye makthaverne overtok styringen med klubben og alle eiendeler, arkiver og penger ble beslaglagt. I 1941 ble det besluttet at klubben skulle slås sammen med Ski IL.

Etter krigen gikk Skimt ut av Ski IL igjen, men hadde store vansker den første tiden. Klubbkassa var tom og bankkontoen inneholdt kun et mindre beløp. Det viste seg at noen hadde så godt som tømt kontoen like før freden. Kommunen trådte da støttende til og bevilget 1000 kr til klubben.

Hjelpa fra kommunen kom godt med og Skimt kom seg forholdsvis fort på beina igjen. Møllebakken ble satt i stand og etter hvert ble også flere anlegg bygd. I løpet av 1946-47 ble det også opparbeidet ei slalomløype i Roåsskogen.

Flere av Skimts sentrale utøverne i åra før krigen, var også langt framme utover på slutten av 40-tallet. Trygve Gundersen, Trygve Stenerud, Finn Hemsen og Erling Aavik gjorde det alle sterkt i denne perioden. På 1950- og 60-tallet var Lars Holmen en sentral utøver. Han deltok både i Holmenkollen og i NM (i kombinert) ti år på rad. En tiende plass i NM var beste resultat.

Den første norgesmesteren
Det skulle imidlertid gå nesten femti år fra oppstarten før Skimt fikk sin første norgesmester. Det skjedde i 1963. Da vant Markus Svendsen NM-gull i kombinert og fikk også kongepokalen for sine prestasjoner. Samme år ble han, som sjette nordmann, tildelt Lahti-pokalen. Svendsen gjentok NM-suksessen i 1968. Han deltok også i OL i Grenoble samme år.

Et tilbud på sommeren
Fram til begynnelsen av 1960-tallet hadde Skimt hovedfokus på skisport, men i 1964 utvidet klubben repertoaret og opprettet ei orienteringsgruppe. Skimt fikk dermed flere bein å stå på og utøverne fikk også et tilbud utenom vintersesongen. De seineste åra har for øvrig orienteringsgruppa samarbeidet med Kolbotn IL.

100 år
Skimt har nå eksistert i hele hundre år, en anselig alder for noen og enhver. Klubben har fostret mange dyktige utøvere, men har trolig betydd vel så mye for de mange som ikke har mønstret toppsjiktet på resultatlistene. Vi gratulerer Skimt med jubileet og ønsker dem lykke til med de neste 100 årene!

Foto:
Finn Hemsen hopper i Holmenkollen, 1940.
Fotonummer: SKIB 001 075
Fotograf: ukjent.
Bildet er en del av Skimts arkiv.

Trykte kilder:
Øieren 8.oktober 1915.
Østlandets Blad, følgende utgaver: 4.mars 1940, 11.mars 1940.

Arkivkilder:
Arkiv P-1066: Skimt.

Nettkilder:
Skimts hjemmesider: www.skimt.no
Østlandets Blad 11.mars 2011: http://www.oblad.no/ski/har-ikke-rad-til-a-rive-mollebakken-1.6095491