Det har nå gått hundre år siden daværende Kråkstad kommune benyttet seg av forkjøpsretten og begynte å kjøpe skogeiendommer nord i kommunen. Storgårdene Vevelstad, Siggerud og Krokhol ble ervervet i perioden 1912-17. Den samlede kjøpesummen var på nær 2,4 millioner kroner – et betydelig beløp tidlig på 1900-tallet. Oppkjøpene har ført til at over 25% av skogarealet i Ski eies av Ski kommune.

Forkjøpsretten
Forkjøpsretten var lovfestet i Lov om ervervelse av skog av 18.september 1909. Denne retten oppsto når en skogeiendom skulle skifte eier. For å få kjøpe en skogeiendom måtte kjøper søke om konsesjon. Kommunen kunne enten innvilge konsesjon eller benytte seg av forkjøpsretten. De kunne da overta eiendommen ved å betale selger den avtalte kjøpesummen. Kjøper kunne få inntil 5.000 kr i kompensasjon dersom kommunen benyttet forkjøpsretten.

Vevelstad
For hundre år siden, i 1912, ble den første skogeiendommen kjøpt. Dette var Vevelstad med Stallerud og Ruud skog. Eiendommen ble kjøpt fra Bull-Aakrann for 250.000 kr.

Siggerud
Dette var riktignok ikke første gangen Kråkstad kommune prøvde å bruke forkjøpsretten. Allerede høsten 1910 gjorde de et forsøk på å kjøpe storgården Siggerud med tilhørende skog. Dette skulle imidlertid vise seg å ikke bli helt problemfritt og saken ble ikke løst før i 1916.

Det hele startet med at trelasthandler Sundby ville selge Siggerud til advokat Kristen Johansen. De hadde blitt enige om en kjøpesum på 140.000 kr. Siden Johansen var bosatt utenfor kommunen måtte han søke om konsesjon for å få gjennomført handelen. Skogutvalget hadde under en befaring høsten 1910 anslått eiendommens verdi til 168.000 kr. De hadde forøvrig ingen innvendinger mot at det ble gitt konsesjon for handelen.

Herredsstyret valgte imidlertid å benytte seg av forkjøpsretten og hele handelen var i ferd med å falle i vasken for advokat Kristen Johansen. Johansen ga seg imidlertid ikke uten kamp.

I oktober 1910 tok han kontakt med ordføreren og tilbød kommunen 10.000 kr dersom de frafalt forkjøpsretten ved denne handelen. Saken ble behandlet to ganger i herredsstyret som til slutt med 17 mot 15 stemmer besluttet å ta imot tilbudet fra advokat Johansen. Flertallet ville ikke risikere en lang rettssak og ønskte å få avsluttet saken. Det var imidlertid et betydelig mindretall som ikke var fornøyd med utfallet. De brakte saken videre til departementet og fikk medhold der. Kommunen kunne ikke motta betaling for å avstå fra å benytte forkjøpsretten.

Kommunen måtte derfor frafalle forliket med advokat Johansen og valgte i stedet på ny å benytte forkjøpsretten.

Da kom selgeren, trelasthandler Sundby, på banen. Han nektet å selge eiendommen til kommunen og ville i stedet beholde Siggerud selv. Sundby hevdet at Skogkonsesjonsloven var grunnlovsstridig. Han mente dessuten at eiendommen var verdt det dobbelte av kjøpesummen på 140.000 kr. Saken havnet så i rettsapparatet og Sundby tapte i flere rettsinstanser og anket videre helt til Høyesterett.

Sommeren 1916 forelå dommen som innebar et sviende nederlag for Sundby som dessuten måtte betale saksomkostninger.

Krokhol
12.september 1917 søkte firmaet And. H. Kiær & Co om konsesjon til å kjøpe eiendommene Gjevik, Fjeld, Svartoren og Krokhol. Eier av disse eiendommene var godseier Johannes Andreas Stampe.

And. H. Kiær & Co var den gangen en av landets største trelastbedrifter med store sagbruk i Fredrikstad. Firmaet eide dessuten naboeiendommen til Krokhol i Enebakk – et skogområde på rundt 36.000 dekar. Partene hadde avtalt en kjøpesum på 2 millioner kroner.

20.september foretok skogutvalget i Kråkstad kommune befaring på Krokhol. Utvalget brukte tre dager på befaringen, noe som egentlig var i knappeste laget for en så stor eiendom. De kom imidlertid fram til at verdien av den skogen som kunne hogges utgjorde hele kjøpesummen på 2 millioner. Beliggenheten så nær Kristiania var dessuten svært gunstig. I sin innstilling til kommunen uttalte de derfor følgende: ”Utvalget vil derfor indstændig tilraade kommunen at gjøre sin forkjøpsret gjældende.” De bemerket også at det ville være svært uheldig at en så stor aktør som And. H. Kiær & Co fikk en så dominerende posisjon i markedet. Dette ville være til hinder for en sunn konkurranse.

2 millioner kroner var imidlertid et stort beløp. De folkevalgte ville derfor forsikre seg ytterligere om at handelen ville være en god investering. De sendte derfor også eiendomskomiteen på befaring. Komiteen som besto av Chr. Ruud, S. Endsjø og R. Sundby, kom til samme konklusjon som skogutvalget og anbefalte bruk av forkjøpsretten. I henhold til loven hadde kommunen seks uker på seg til å ta en avgjørelse om hvorvidt de ville benytte seg av forkjøpsretten eller ikke. Tiden var derfor knapp.

15.oktober 1917 besluttet Kråkstad herredsstyre med 28 mot 3 stemmer å kjøpe eiendommen. Kommunen hadde da fått tilsagn om et lån på 2 millioner fra Aker sparebank.

Etter disse store oppkjøpene satt da Kråkstad kommune som eier av ca. 30.000 dekar skog, fem gårdsbruk, tre sagbruk og 33 husmannsplasser. Tretten av husmannsplassene ble for øvrig solgt i forbindelse med delfinansiering av eiendomskjøpet.

Foto:
Siggerud gård, ukjent år.
Fotonummer: 0213-106-0003.
Fotograf: ukjent.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Arkivkilder:
K1-1008, Ba0001: Kråkstad kommune, kopibok, 1917-1925, blad 40, 41 og 42.
K1-1008, Ca0005: Kråkstad kommune, innkomne skriv 1914-1920. (blad 103).
Møteprotokoll for Kråkstad skogutvalg, 1912-1963, side 14-15.

Trykte kilder:
Haugen, Reidar: ”Utnyttelsen av marka” i Sørmarka [Redaktør: Løvland, Birger], Andersen & Butenschøn, Oslo 2006.
Lov om erhvervelse av skog av 18.september 1909 med forandringer av 13.august 1915 og 26.juli 1916, Grøndahl & Søn, Kristiania 1924.
Øieren: følgende utgaver: 14.juni 1916, 5.oktober 1917, 19.oktober 1917,
Østlid, M: Kråkstad, en bygdebok, bind I, Hamar 1929.
Østlid, M.: Kråkstad, en bygdebok, bind II, Hamar 1930.

Nettkilder:
Arkivportalen.
Store Norske Leksikon.
Ski historielag.