12.mai 1944 angrep 935 amerikanske bombefly ulike oljemål i Tyskland. Dette var starten på en storstilt aksjon for å tørrlegge det tyske krigsmaskineriet for drivstoff. Angrepene fortsatte utover sommeren og flere viktige oljelager i Tyskland ble truffet. I tillegg angrep de allierte også de viktige oljeraffineriene i Ploesti i Romania. Også i Norge ble det manet til innsats mot drivstoffmål.

Aksjonen
Kl.24.00 natten mellom 17. og 18.august 1944 satte fem menn fra Ski seg i en bil og kjørte sørover. De var på vei til det tyske tankanlegget på Laksa like ved Son. De fem i bilen var Frank Brenna, Nils Otterness, Kåre Karterud, Oscar Mamen og Odd Mjønner. Fem dager tidligere hadde de fått i oppdrag å gå til aksjon mot drivstofflageret ved Son. Anlegget hadde allerede blitt grundig rekognosert av Brenna og Otterness, og sprengstoff av typen P.E.2 var blitt gjort klart til bruk. Bilen kjørte langs mindre trafikkerte veier via Hølen til Laksa. I bakkene ved anlegget møtte de tre kjentmenn fra Son som skulle assistere dem under aksjonen.

Sabotørene kuttet først telefonlinjene til anlegget. Deretter klatret de over gjerdet litt nedenfor porten. De tre sivile vaktene ved anlegget ble oppmerksomme på dem da de kom borti noe jernskrammel som lå på bakken. Vaktene ble imidlertid fort tatt hånd om uten at de kom til skade. Mens de andre fortsatte mot oljetankene, passet Oscar Mamen på vaktene. Det var viktig at mannskapet på den tyske patruljebåten som lå like i nærheten, ikke ble oppmerksomme på hva som var i ferd med å skje.

Brenna og Mjønner plasserte den ene hovedsprengladningen og Otterness og Karterud tok hånd om den andre. Ladningene hadde en detonatorlunte og en timinutters tidsblyant. I tillegg ble det lagt ut to magnetladninger med ulike tidsinnstillinger for å forhindre redningsarbeidet mest mulig.

De fem fra Ski tok så med seg vaktpostene opp i skogen og bandt dem der. Kjentmennene fra Son ble igjen for å trykke inn tidsblyantene og dermed sette i gang nedtellingen.

En stor tank med 7000 tonn ubåtolje, en tank med 400 tonn solarolje, tre mindre tanker og diverse fat med bensin og diesel gikk i lufta ti minutter etter at tidsblyantene ble aktivert. Eksplosjonen var voldsom og alarmerte selvsagt umiddelbart tyskerne. De fem på vei tilbake til Ski, klarte i siste liten å stikke seg bort på en sidevei før det begynte å kry av tyske kjøretøy langs veiene.

Hvorfor sprenge?
Alle åtte, både de fem fra Ski og de tre fra Son, risikerte livet dersom de ble oppdaget. Var dette verdt risken? Var det nødvendig å gjennomføre denne sabotasjeaksjonen? Hadde det ikke vært enklere og mindre risikabelt å bombe tankanlegget fra luften? Trolig var faktisk den aksjonsformen som ble valgt den mest skånsomme. En bombing fra luften ville vært langt mindre presis og kunne lett ha rammet sivile mål i nærheten. Det er ikke utenkelig at flere av tankanleggets naboer fryktet nettopp et luftangrep. Vi kjenner jo til fra nyere tids hendelser hvor ofte sivile mål blir rammet av såkalt kirurgisk bombing med dagens høyt utviklede våpen. Teknologien og presisjonen for over 60 år siden var langt dårligere enn i våre dager, og et luftangrep kunne fort ha fått katastrofale følger for lokalbefolkningen i Son. Aksjonen var dessuten viktig med tanke på å ramme de tyske drivstofforsyningene. Anlegget i Son var tyskernes siste hovedlager av ubåtdrivstoff i Norge. Aksjonen påvirket dermed ubåtaktiviteten i Nordsjøen. Trolig var aksjonistene dermed med på å spare sjøfolk for lidelser. Slik sett var det nødvendig å gjennomføre aksjonen selv om konsekvensene for de involverte kunne vært fatale.

Resultatet
Anlegget på Laksa brant i ti dager og tankene smeltet helt. Svart røyk la seg over hele Son, men bortsett fra et par knuste vinduer, ble bebyggelsen skånet. Ingen mennesker kom til skade under aksjonen. Både de fem fra Ski og de tre fra Son slapp unna. Vaktpostene ble imidlertid mistenkte for å være medskyldige og ble sendt til Grini. De satt der i 5-6 måneder.

Sabotørene hedres
1.juli 1945 besøkte de alliertes øverstkommanderende for Norge, general Sir Andrew Thorne, Laksa. Sabotørene fra Ski var tilstede og rekonstruerte aksjonen for generalen. Thorne mente at aksjonen var profesjonelt utført og overrakte militære diplom til sabotørene. Diplomene kom fra øverste hold. De var signert Dwight D. Eisenhover, de alliertes øverstkommanderende i Europa.

Bildet
Bildet ovenfor er tatt utenfor Ski hotell under Thornes besøk. Oscar Mamen hilser på generalen. Bak Mamen står fra venstre: Hugo Tollefsen, Hans Petter Bjørnstad, Odd Mamen, Kristian Westgård og Oddmund Olden. Ved trappa står sjefen for Milorgs avsnitt 11.1, Torstein Fennefoss.

Foto:
Øverstkommanderende for de allierte styrker i Norge hilser på sentrale hjemmefrontsfolk i Ski, 1945.
Fotonummer: SKIH 341 008.
Fotograf: Ola Øyno.
Giver av bildet: Ola Øyno.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Litteratur:
Hjemmestyrkene i Follo, Drøbak/Frogn Forsvarsforening og Frogn Historielag, 1982.
Holm, Jon Harald: Mil. Org. Distrikt nr.11, Militær motstand i Østfold og S.Akershus, Lectus, 1988.
Rønneberg, Erling: Milorg i Ski 1940-1945, Pedagogisk Veiledningstjeneste, Ski 1995.

Nettsider:
Lokalhistoriewiki: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sabotasjeaksjonen_mot_Laksa-anlegget
Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Oil_Campaign_of_World_War_II