Da isen trakk seg tilbake fikk en flere steder morenerygger som viste seg å være gunstige jordbruksområder. Det som gjorde disse moreneryggene gunstige for jordbruk, var at bølgeslagene fra havet vasket ut de fineste partiklene og avleiret disse lenger nede i skråningene. Etter hvert steig raet og de fruktbare skråningene ble tørrlagte. Det er på disse morenene vi finner de første spora av jordbruk.

Store slipte arbeidsøkser av flint og stein, mangekantede steinøkser med skafthull og ulike typer køller regnes vanligvis som de sikreste spora etter de første jordbrukerne. Det store antallet funn av slike gjenstander langs Oslofjorden og i rabygdene i Østfold og Vestfold, peker ut dette området som selve kjerneområdet for det tidligste jordbruket.

Rundt 3000 f.Kr ser det ut som jordbruket har hatt en viss tilbakegang i Oslofjordområdet. Sandjorden langs raene ble ikke lenger brukt til åkerjord i samme utstrekning som før, og det ser ut som folk har trukket ut til kysten. Det ble likevel ikke helt slutt på jordbruket. På engene langs fjorden beitet fremdeles husdyra. Det er noe uklart hva som var årsaken til denne tilbakegangen, men det måtte gå flere hundre år før jordbruket tok seg opp igjen.

Rundt 2300 f.Kr blir bosetningsmønsteret i landet dramatisk endret. Store boplasser som hadde vært i bruk mer eller mindre sammenhengene gjennom mange hundre år, blir liggende øde. Samtidig viser pollenanalyser en økning både i husdyrhold og åkerbruk. Ting kan slik sett tyde på at folk har forlatt fangstboplassene og søkt mot områder bedre egnet for jordbruk. Men en kan heller ikke se bort fra at folkegrupper har kommet inn utenfra og begynt å dyrke opp jorden. Kan hende har det en tid hersket en såkalt kulturdualisme, at to ulike folkegrupper, fangstfolk og jordbrukere, har levd side om side. Jordbruket får i all fall sitt endelige gjennombrudd på denne tiden.

Funn av flintøkser flere steder i Ski og Kråkstad tilhørende den såkalte traktbegerkulturen tyder på at jordbruket startet tidlig også her i kommunen. Traktbegerkulturen har fått sitt navn etter noen særegne leirkar med traktformet hals. Kulturen er Skandinavias eldste jordbrukskultur og var etablert i Danmark seinest rundt 4000 f.Kr.

Bildet ovenfor viser ei skafthulløks funnet på Haugland gård tidlig på 1900-tallet. Denne øksetypen var mye brukt i siste del av steinalderen og utover i bronsealderen. I Ski og Kråkstad er det funnet hele 74 slike økser og på Østlandet samlet sett over 2000.

Øksene, i all fall de enkleste typene, ble trolig brukt til nybrottsarbeid. Mange av øksene bærer preg av å ha blitt brukt hardt og noen av dem er skadd, gjerne knekt i selve skafthullet.

Den store mengden økser funnet i vårt distrikt kan tyde på at jordbruket allerede for 3-4000 år siden var godt i gang i Ski og Kråkstad.

Foto:
Skafthulløks funnet på Haugland gård tidlig på 1900-tallet.
Fotonummer: SKIH 007 012.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Nils Haugland.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Litteratur:
Lillehammer, Arnvid: Aschehougs Norgeshistorie, bind 1, Fra jeger til bonde, Aschehoug, Oslo 1994.
Schou, Terje: Ski og Kråkstad, forhistorisk tid, bind I, Ski kommune, 1990.