Våren 1914, flyttet Peder Lobben sammen med familien til Skotbu.  Lobben var da en anerkjent lærebokforfatter, hadde hatt ledende stillinger i flere virksomheter i USA og dessuten jobbet med verdens første strømmetjeneste.

Våpensmeden
Peder Lobben var opprinnelig fra Modum. I unge år jobbet han ved Kongsberg Vaabenfabrik (i fire år) og seinere ved L. Engebretsens maskinverksted i Christiania (i to år).

I 1879 dro han til Amerika og fikk jobb som mekaniker ved Johnson, Bye & Co våpenfabrikk i Worcester, Massachusetts. Fabrikken hadde startet opp noen år tidligere og ble drevet av to emigrerte nordmenn, Iver Johnson og Martin Bye. Lobben ble i Worcester et par år.

I desember 1881 kom han tilbake til Norge. Like over nyttår i 1882 begynte han på utdanning ved Horten tekniske skole. Han ble ikke så lenge i Horten for allerede høsten 1882 avbrøt han studiene og dro tilbake til Amerika. Der fortsatte Lobben i sin gamle jobb i Worcester. Selv om han var i full jobb hadde han ikke lagt studiene på hylla. I fritiden studerte han via brevkurs, noe som var en ganske ny utdanningsmetode den gangen. Etter hvert ble han uteksaminert fra The International Correspondance School. Hos Johnson, Bye & Co steg han i gradene og ble forfremmet til tegner, konstruktør og til fabrikkens verksmester og tekniske leder.

Lærebokforfatteren
I tillegg til arbeidet på våpenfabrikken holdt Lobben også på å skrive en lærebok. Under et kort opphold i Norge i 1893 ga han ut boken Lommebog for Mekanikere. Den var på 280 sider og kom i første omgang i et opplag på 1000 eksemplarer. Seinere kom den i flere opplag og etter hvert ble sidetallet kraftig utvidet. Den ble også gitt ut på engelsk og svensk. Utgaven fra 1900 er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider. I 1901 ga han ut boken Elektricitet og Magnetisme. Seinere kom det flere bøker. Lobben var også en flittig bidragsyter til flere tekniske fagtidsskrifter både i Norge og USA.

Ekteskap, fødsler og død
I 1892 giftet Peder Lobben seg med norskfødte Anna Mathea Paulsen (født 15/6 1865). I 1900 returnerte han til Norge og fortsatte å arbeide med lærebøker. I folketellingen for 1900 finner vi ekteparet bosatt i Kristiania sammen med barna Theodore Fred og Agnes.

Året etter flyttet han med familien til Skotselv i Øvre Eiker. Her bygde han opp Skotselvens manometerfabrik. I februar 1902 ble datteren Anna født, men dette ble ikke en udelt lykkelig begivenhet for like etter fødselen døde kona.

Etter konas død besluttet Lobben å reise tilbake til Amerika igjen. Torsdag 9.oktober 1902 steg Lobben sammen med de tre barna ombord på Skandinavien-Amerikalinjens helt nye dampskip Oscar II med kurs for New York.

I Amerika ble Lobben snart kjent med svenskfødte Clara Elisabeth Hansen. De to giftet seg våren 1903. Samme høst ble datteren Edith født. Seinere, i 1908, fikk de også datteren Esther.

Den første strømmetjenesten
Etter ankomsten til USA høsten 1902 fikk Peder Lobben stilling som leder av dr. Thaddeus Cahills elektriske laboratorium i Holyoke, Massachusetts. Cahill forsøkte å utvikle et system for direkteoverføring av musikk fra et spesialutviklet instrument kalt telharmonium til abonnenter ulike steder i USA. Dette var før radioen hadde kommet på markedet og Cahill ønskte å bruke telefonnettet til overføringen. Selve telharmoniumet var et gigantisk instrument. Det ble til sammen bare produsert tre slike instrumenter. Den første utgaven var forholdsvis liten, men veide likevel 7 tonn. De to største var på hele 200 tonn og tok enormt med plass. Telharmoniumet var egentlig et elektronisk orgel og det Cahill i realiteten kunne tilby sine kunder var altså en svært tidlig form for strømmetjeneste.

Tjenesten hadde en viss suksess i starten, men det digre instrumentet krevde store mengder strøm til driften og dessuten var ikke telefonnettet utviklet for slike tjenester. Musikken kunne derfor komme på avveie og blande seg inn i folks private telefonsamtaler. Hele foretaket ble avviklet i 1914 og instrumentene solgt.

Brevskolestyreren
Lobben jobbet for Cahill fram til 1911. Da overtok han en stilling som verksmester for firmaet Albert & J.M. Anderson mfg. Co i Boston. Her jobbet han fram til han dro tilbake til Norge sammen med familien i 1914.

Våren 1914 kjøpte Lobben eiendommen Vestheim i Skotbu og bosatte seg der. Vel hjemme i Norge igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever.

På bildet ser vi Peder Lobben på 80-årsdagen i 1938. To år tidligere, i 1936, hadde han blitt tildelt kongens fortjenestemedalje i gull for sin virksomhet. Lobben flyttet etter hvert fra Skotbu. De siste årene tilbrakte han hos dattera Edith på Nordstrandshøgda. Hun hadde hjulpet han mye, både med driften av skolen og i arbeidet med lærebøkene.

Peder Lobben ble en riktig gammel mann. Han døde 19.oktober 1954, 96 år gammel.

Foto:
Peder Lobben fyller 80 år, 1938.
Fotonummer: 0213-191-0002.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Esther Lobben Fosvold.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Aftenposten 5.mai 1912 og 9.mai 1918.
Johnsen, Nils: Eker, træk av en storbygds saga, Kristiania 1914.
Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1937, Oslo 1962.
Norsk biografisk leksikon, bind VIII, Aschehoug, Oslo 1938
Statskonsults rapport 16: Tilskott til fjernundervisning, 1997.
Westerlund, Anna Elisabeth: Hybel uten nøkkel, Aschehoug, Oslo 1977.
Øieren 15.mai 1914.
Østlandet Blad 20.oktober 1954.