På bildet ser vi fire kvinner som er på bærtur i Skimarka. Bildet er tatt under en pause i bærplukkinga. De har med seg både mat og drikke. De to kvinnene til høyre er tvillingene Margrethe og Ingeborg Colbjørnsen fra Kapell-Sander. De to til venstre er ikke identifiserte.

Tvillingene Colbjørnsen
Tvillingene Colbjørnsen var født 15.april 1892. De var altså 27 år gamle da bildet blei tatt. Margrethe jobbet i mange år ved Schous bryggeri i Oslo. Der var hun ansatt som hovedkasserer. Margrethe Colbjørnsen døde i romjula 1973, 81 år gammel.

Ingeborg giftet seg med Emil Auestad fra Glemmen ved Fredrikstad og flyttet dit. Hun blei enke i 1957. Ingeborg Colbjørnsen døde 1.juli 1968, 76 år gammel.

Bærplukking
Bærplukking var viktig for matauken for 100 år siden. I forbindelse med verdenskrigen 1914-1918, økte leveomkostningene kraftig. Ved utgangen av 1920 var prisene mer enn tredoblet i forhold til juli 1914, uten at lønningene hadde økt tilsvarende. For å avhjelpe situasjonen blei det høsten 1917 innført maksimalpriser på en del matvarer. I januar 1918 blei det innført rasjonering på korn, sukker og kaffe.

Sommeren 1919 pågikk det en diskusjon om det også burde innføres maksimalpriser på enda flere varer, blant annet grønnsaker, frukt og bær. Avisa Nationen tok kraftig til motmæle mot disse tankene og mente at dersom byfolk fant prisene på bær for høye, kunne de bare dra ut i skogen og plukke selv.

Dette var også i tråd med signalene fra Provianteringsdepartementet. De oppfordret særlig til at ungdommen blei satt i sving med å plukke bær. «Mang en stund som unyttig blir sløset bort kan nyttes til bærplukking,» skriver de i oppfordring til husmødre i byene og på landsbygda, og fortsetter: «Væn barnene til at plukke bær, væn dem til at spise bær, saa bær altid blir uundværlig for dem.» (Bergens Tidende 1.juli 1919)

En som blei vant til å plukke bær i unge år var Olav Gjærevoll (1916-1994). Gjærevoll er trolig best kjent for å ha blitt utnevnt til Norges (og verdens) første miljøvernminister i regjeringen Bratteli i 1972. I sine memoarer som ble utgitt fire år etter hans død, ser han tilbake på barneåra og forteller at bærplukking var en yndet beskjeftigelse som både førte til nyttig matauk og penger i lommeboka. Da han skulle konfirmeres hadde han satt seg som mål å betale for konfirmasjonsdressen med penger han tjente på bærplukking. Dressen kostet 70 kroner og prisen han fikk for tyttebær var 15-20 øre for kiloen så det måtte adskillige kilo til før dressen var betalt.

Foto:
På bærtur i Skimarka, 1919.
Fotonummer: SKIH 055 035.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Klara Auestad.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag v/Bjørn Myrvoll.

Trykte kilder:
Aftenposten, følgende utgaver: 29.august 1957, 31.desember 1973.
Bergens Tidende 1.juli 1919.
Dagbladet 11.januar 1938.
Gjærevoll, Olav: Mine memoarer, 1916-1994, Arbeiderbevegelsens historielag, Trondheim 1998.
Kjeldstadli, Knut: Aschehougs Norges historie, bind 10, Et splittet samfunn 1905-35, Aschehoug, Oslo 1994.
Nationen, følgende utgaver: 26.juli 1919, 2.juli 1968.

Nettkilder:
Digitalarkivet, folketelling 1910:
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036368001813
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036368001814
Wikipedia: Olav Gjærevoll: https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Gj%C3%A6revoll (besøkt 30.juli 2019 kl. 13.00).