30.mai 1944 ble Martin Hjelmen (til venstre på bildet) henrettet ved halshugging i Brandenburg, Tyskland.

Unge år
Martin Rasmussen Hjelmen ble født 24.januar 1904 på øya Herdla utenfor Bergen. Familien hans flyttet til Vestby da Martin var ung. I 1930 kjøpte mor hans gården Slora ved Langen. Hun bodde der til 1949.

Kommunisten
Martin reiste til sjøs som 15-åring og endte etter hvert opp i Australia der han bodde i åtte år (1924-1932). Under oppholdet i Australia fikk han radikale venner og begynte å fatte interesse for kommunistisk teori.

I 1932 vendte Hjelmen tilbake til Norge og tilbrakte sommeren på Slora. Samme år meldte han seg inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP).

Motstandsmannen
I 1935 ble Martin Hjelmen kjent med tyskeren Fritz Karl ”Ernst” Wollweber. Wollweber var en fremstående tysk kommunist. Han hadde vært i Moskva og fått i oppdrag å danne en hemmelig kamporganisasjon som gjennom sabotasje skulle hemme tysk skipstrafikk. Wollweber vervet Hjelmen til dette arbeidet og gav han ansvaret for det nordatlantiske området.

Hjelmen hadde ansvaret for å skaffe sprengstoff og sørge for at dette kom til riktig mottaker. I tillegg skulle han sørge for at beskjeder om aksjoner ble sendt på riktig vis. Sprengstoffet fikk Hjelmen fatt i fra Kiruna. Organisasjonen benyttet transportnettet for jernmalm for å sende sprengstoffet ut til sabotører i europeiske havner.

Wollwebers gruppe gjennomførte en rekke aksjoner mot tyske, italienske og japanske skip i perioden 1937-38. De fleste skipa fikk begrensede skader, noen forliste, mens en rekke sprengladninger av ulike grunner ikke detonerte. Politiet kom etter hvert på sporet av sabotørene og gruppene i København, Antwerpen og Rotterdam ble ødelagt. Resten av organisasjonen var intakt, men medlemmene levde stadig i frykt for å bli tatt.

”Arbeidet var svært farlig. Nervepresset for de kameratene som levde illegalt, var stort. De var ikke det minste i tvil om hva som ville skje hvis de ble tatt. De ville bli fryktelig torturert, og døden ville bli den sikre slutt.” (Ernst Wollweber, 1960).

Hvilke aksjoner Hjelmen var med på er usikkert, men mye tyder på at han deltok i aksjonen mot det tyske motorskipet Claus Böge i mars 1938. Skipet var på vei fra Oslo til Spania med ukjent last da to sprengladninger gikk av i lasterommet og senket skipet. Kapteinen omkom.

Til Sverige
I 1939 startet Sovjet vinterkrigen mot Finland. Martin Hjelmens gruppe begynte å planlegge sabotasjeaksjoner mot jernbaneanlegg i Finland. 12.januar 1940 reiste Hjelmen til Stockholm med falske papirer for å lede aksjonene i Finland derfra. Under en politirazzia mot kommunister en måned seinere ble Hjelmen arrestert. Formelt sett ble han siktet for å ha krysset grensa med falsk identitet. En naturlig reaksjon ville da ha vært å utvise han til Norge, men svensk politi ante at de hadde fått en av toppfigurene i Wollwebers apparat i garnet og ville holde på han.

I Gestapos klør
18.april 1940 kom saken opp for retten og Hjelmen ble dømt til åtte måneders fengsel. Svensk politi prøvde å få mer opplysninger om Wollwebers apparat i landet og Hjelmen måtte gjennom flere forhør, men nektet å forklare seg. 20.januar 1941 ble Hjelmen utvist til Norge som da var tyskokkupert. Gestapo var varslet om utvisningen og stod klare til å ta imot han.

Hvorfor ble Hjelmen utvist til Norge i 1941? Svenske myndigheter måtte jo forstå at Hjelmen ville havne i klørne på Gestapo og sannsynligvis bli utsatt for tortur. Historikeren Lars Borgersrud holder fram to mulige forklaringer. Den ene forklaringen går i korthet ut på at svensk politi ikke hadde noen nytte av Hjelmen så lenge han nektet å forklare seg. De regnet derimot med at Gestapo som hadde tilgang til andre metoder, ville lykkes i langt større grad. Svensk og tysk politi hadde allerede et godt samarbeid i Wollweber-saken og svenskene regnet med å få fram langt flere opplysninger ved å utvise han. Den andre forklaringen som først ble tatt opp av avisa Ny Dag i 1945, var at utvisningen skjedde i forbindelse med en større avtale om innkjøp av kull fra Norge. Bakgrunnen var en akutt kullmangel i Sverige høsten 1940.

Ingen nåde
Uansett hvilken grunn svenske myndigheter hadde for å utvise Martin Hjelmen, ble resultatet for ham fatalt. Etter utvisningen ble han sendt til Tyskland der han ble utsatt for harde forhør og tortur. Først i mars 1942 klarte Gestapo å få noe ut av ham. 27.januar 1944 ble han dømt til døden. Sammen med medhjelperen Barly Pettersen fra Narvik, ble han henrettet ved halshugging 30.mai 1944.

Foto:
Martin og Oscar Hjelmen fotografert foran det gamle skjulet på Slora, 1935.
Fotonummer: SKIH 044 033.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Ingvalda Solberg.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Litteratur:
Borgersrud, Lars: Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstand.Universitetsforlaget, Oslo 1997.