Lina Gjelsvik (1885-1968) bodde i Ski i over 50 år. Hun var særlig opptatt av husflid, nyttevekster og bondekvinnenes kår. Hun var også svært engasjert i arbeidet med å utarbeide en egen bunad for Akershus. 

På bildet ser vi Lina Gjelsvik i sunnmørsbunad ved rokken. De to døtrene Liv (ved bordet) og Aasa (på golvet) titter bort på fotografen. Bildet er tatt i familiens hjem i Kirkeveien i Ski en gang i 1924.

Oppvekst i trange kår
Lina Gjelsvik var født på gården Relling i Norddal på Sunnmøre i 1885. Hun var nest yngst i en søskenflokk på ni. Gården var så liten at den ikke kunne brødfø en så stor familie. Faren måtte derfor ta seg arbeid som bygningsarbeider for at de skulle få endene til å møtes. Hjemme var det mora som styrte gården. Hun var ei framsynt kvinne som ivret for at barna, også døtrene, skulle få seg utdanning.

Ut på skole
Lina tok fortsettelsesskole og amtsskole hjemme på Sunnmøre før hun dro bort fra hjemtraktene. Reisa gikk først til Asker. Der gikk hun på husholdningsskole i skoleåret 1904-05. Høsten 1905 deltok hun på statens kurs for husstellærerinner i Oslo. Deretter fortsatte ferden til Danmark. I 1907 tok hun eksamen ved Sorø husholdningsskole på Sjælland.

Arbeid og ekteskap
Etter endt utdanning fikk hun seg arbeid i hjemtraktene. Høsten 1907 tiltrådte hun stillingen som husmor og skolekjøkkenlærerinne ved Sunnmøre Amtsskole. Året etter, i 1908, opprettet hun det første omreisende kurset i husstell i Møre og Romsdal. Dette kurset styrte hun selv i noen år.

I 1910 gikk ferden videre. Da blei hun ansatt som husstellslærerinne ved Kristian Amts husmorskole like ved Gjøvik. Hun jobbet der fram til 1912.

Hun flyttet så nordover til Bodin, like ved Bodø. Her hadde hun fått seg jobb som bestyrerinne ved Nordland husmorskole. Det var nok ikke tilfeldig at hun reiste nettopp hit. Hun overtok jobben etter søstera, Gurine, som hadde jobbet her siden 1907.

Nordland husmorskole var på den tiden samlokalisert med Nordland landbruksskole. Dette var en svært ugunstig ordning for husmorskolen, men for Lina hadde det sine fordeler. På landbruksskolen underviste nemlig en ung mann som het Eystein Gjelsvik. De to blei snart kjente og søt musikk oppstod, som det heter. De giftet seg og fikk etter hvert to sønner, Odd og Tore.

Til Ski
I 1917 blei Eystein ansatt som konsulent og leder av bureisingsarbeidet i selskapet Ny jord. Familien flyttet da til Ski og bosatte seg i Villa Brustad i Kirkeveien, ikke langt fra kirken. I 1918 fikk paret datteren Liv og tre år seinere blei yngstedattera Aasa født.

Etter at hun giftet seg, sluttet Lina i arbeidet som lærer, slik skikken var på den tiden. Hun fikk likevel en travel hverdag. I sommerhalvåret var ektemannen mye ute på reise i forbindelse med jobben og Lina måtte ta seg av barn, hus, hjem og en stor hage.

Selv om hun hadde sluttet som lærer, sluttet hun ikke å engasjere seg i de sakene som lå hennes hjerte nærmest; husstell og husflid. Hun ble valgt til en rekke tillitsverv. Hun ble formann i Akershus husstellutvalg, formann i Ski bondekvinnelag, styremedlem i Ski sanitetsforening. Hun var med å stifte Akershus husflidslag og Akershus bondekvinnelag. Hun var også formann i husflidavdelingen på Follo-utstillingen i 1939. Hun jobbet også for lin-saken og satt i styret i Nyttevekstforeningen. I tillegg jobbet hun også for å få lagt fylkeshusmorskolen til Ski.

Akershusbunaden
Lina Gjelsvik hadde stor interesse for nasjonaldrakter. I 1934 startet hun arbeidet med å utforme en egen bunad for Akershus. Bunaden skulle fungere som et samlingsmerke for bygdene rundt Oslo. Hun fant inspirasjon til bunaden flere steder i fylket. Snittet på drakten var bygd over en 200 år gammel kvinnedrakt fra Sørum på Romerike. Trøya var inspirert av motivet på et gammelt skap fra Såner. Vevkunstneren Ingeborg Arbo (1872-1958) bidro med utkast til stakken som skulle veves i ulike farger som på den tiden blei betraktet som norske.

Arbeidet tok lang tid, blant annet på grunn av materialmangel under krigen. Først i 1951 kunne hun legge fram bunaden til godkjenning. Nå blei det til slutt ikke noe av akershusbunaden, bortsett fra et par prøvedrakter. Motene endret seg og etter krigen ønskte mange seg broderte drakter. Akershus er dessuten først og fremst en administrativ enhet uten gamle, enhetlige bygde- og kulturtradisjoner. Dette medvirket til at det var vanskelig å skape noe som opplevdes som felles for hele fylket.

Dersom du ønsker å ta en titt på akershusbunaden som Lina Gjelsvik skapte, finner du den på Follo museum. Du kan også lese mer om Lina Gjelsvik og arbeidet med bunaden i Follominne 2016.

Foto:
Lina Gjelsvik ved rokken, 1924.
Fotonummer: 0213-206-0009.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Aasa Gjelsvik Stordal.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Bodahl, Hege: «Akershusbunaden og Ski-kvinnen Lina Gjelsvik; Et bunadarbeid i tidens ånd, 1930-årene, men som stort sett ble på papiret» i Follominne 2016, Follo Historielag, Drøbak 2016.
Gjelsvik, Tore: Snart kommer vår dag; Erindringer fra krigen, Aschehoug, Oslo 1999.
Landbruksundervisningen i Norge gjennem hundre år; 1825-1925, Cappelen, Oslo 1926: Nationen 7.januar 1955.
Østlandets Blad 5.januar 1945.

Nettkilder:
Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppland_fylkes_husmorskole_p%C3%A5_Bondelia
Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001703938 og https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036440003596 og https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001719832 og https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001717