Det var en kommune på terskelen til ei ny tid som gikk inn i sommeren for 100 år siden. Det store og viktige spørsmålet som kom til å berøre de fleste, var om de ville ha innlagt elektrisk strøm i hjemmene sine, men det var trolig noe annet som opptok folk flest.

Været.
Den gangen som nå var det viktig at sommeren slo til med riktig vær slik at avlingene ble gode, men denne sommeren lot godværet vente på seg. 9.juni kunne man lese følgende i lokalavisa: «Hittil har sommeren bydd os kold vind og surveir saa sommerhygga har blitt derefter, men det maa da vel bli bedre. Vi håper ialfald at litt sommervarme vil komme ogsaa iaar.» (Øieren 9.juni 1915)

Etter hvert ble imidlertid mangelen på regn et problem. Den kalde starten på sommeren etterfulgt av tørke, førte til at det vokste dårlig på åkrer og jorder. Lørdag 3.juli kom imidlertid regnet. Og når det først kom, så var det ikke med måte. Fra vest kom mørke regntunge skyer og man kunne høre buldringen av torden. Snart begynte det å hølje ned, og sammen med regnet kom også flere lynnedslag.

Regnværet fortsatte utover i måneden. Søndag 11.juli var det planlagt tre stevner i Ski. På Solbergsletta (rett over grensa til Ås riktignok) skulle Nedre Romerikes arbeiderparti ha stevne. I Birkelunden hadde Blå Kors planlagt et arrangement og pinsevennene skulle ha stevne i skogen bak Bethel. Hele søndagsformiddagen kom det regnbyge på regnbyge i tett følge med sur vind. Blå Kors søkte ly i Menighetshuset og pinsevennene benyttet Torps snekkerverksted til sin sammenkomst. Arbeiderpartistevnet måtte utsettes til ettermiddagen. Da lettet været noe og de kunne marsjere i tog vestover fra Ski.

Det fortsatte å regne også videre utover i juli. Vannstanden i Glomma og Øyeren steg betraktelig. Uværet førte til vansker for bøndene. Riktignok førte regnet til at åker og eng vokste. Men det begynte å bli på tide å ta slåtten, og da var det en fordel at det tørket opp litt slik at det var mulig å få høyet tørt før det skulle i hus.

Først ved inngangen til hundedagene, i slutten av juli, begynte det å lysne såpass at det var håp om at slåttonna snart kunne begynne. De mange dagene med tørke tidlig på sommeren hadde for øvrig ført til at graset vokste dårlig. I følge daværende landbruksdirektør Gudbrand Tandberg, ville regnet berge veksten på åkrene, men det kom for seint for graset.

På bildet ovenfor fra Østby gård i Kråkstad, ser vi at gårdsfolket er i full gang med slåtten. Helt til venstre står Anders Østby. Litt lenger bak på samme side står budeia Rakel og hennes datter (ukjent navn). Helt høyre står Fredrikke Østby. Mannen i bakgrunnen er ikke identifisert.

Elektrisitet i hjemmet
Den virkelig store og revolusjonerende saken denne sommeren var den planlagte utbyggingen av elektrisitetsnettet. Snart kunne hus og hjem få innlagt strøm. Levende lys kunne erstattes av elektrisk lys og matlaging kunne foretas på elektriske komfyrer i stedet for vedfyrte. Dette ville forandre hverdagen for de aller fleste.

De første sonderingene i kraftspørsmålet ble foretatt fem år tidligere. Dr. Lorentz Chr. Eger, en framtredende skikkelse i lokalsamfunnet, tok da kontakt med Glommens træsliberi om kraftleveranser til kommunen. Våren 1914 sendte Eger og overingeniør Johannes Enger en henvendelse til herredsstyret om at tiden var inne til å skaffe elektrisk energi. En komite jobbet så videre med saken. Den 9.juni 1915 ble det hele endelig vedtatt i herredsstyret. Nå skulle Kråkstad kommune få elektrisk kraft. Det ble inngått en avtale med Glommens træsliberi om leveranse av strøm fra Kykkelsrud kraftverk. Hos lokale kjøpmenn ble det lagt ut tegningsblanketter. Her kunne lokalbefolkningen legge inn bestilling på strøm innen en tidsfrist som løp ut omtrent samtidig med sommeren, den 30.august.

Mange var usikre på dette nye. Derfor ble det holdt en rekke informasjonsmøter på skolene i dagene før tidsfristen løp ut. Tilstede på møtene var ingeniør ved kraftverket, Valdemar Giæver Enger. Han ga en kort beskrivelse av prosjektet og kunne deretter svare på spørsmål. Møtene var forholdsvis godt besøkte og over 150 personer la inn bestilling på strøm innen fristens utløp. Dette var en god begynnelse og starten på ei helt ny tid for folk i Ski og Kråkstad.

To år seinere, 8.juli 1917, kunne de første strømbryterne i kommunen skrus på.

Foto:
Slåttonn på Østby gård, 1915.
Fotonummer: 0213-189-0002
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Ingrid Østby.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag

Trykte kilder:
Aftenposten, følgende utgaver: 7.juli, 20.august 1915.
Avisa Øieren, følgende utgaver: 2.juni, 9.juni, 11.juni, 2.juli, 9.juli, 14.juli, 28.juli, 30.juli, 4.august, 11.august, 18.august, 20.august og 3.september 1915.
Østlid, M.: Kråkstad en bygdebok, bind I, Hamar 1930.

Arkivkilder:
Ski lokalhistoriske arkiv: Arkiv S2-1001: Follo Energiverk.