Kråkstad kommunale kino starta driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i Kråkstad samfunnshus var slik sett en del av en landsomfattende trend.

Starten
24.september 1956 hadde kinostyret i Kråkstad sitt første møte. Styret bestod av fem personer; Asbjørn Akre, Leif Mathisen, Knut Nøkleby, Ingegjerd Bieltvedt og kinobestyrer Anton Klynderud. På møtet ble Nøkleby valgt til formann. Allerede på dette første møtet besluttet styret at kinoen skulle innmeldes i Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL).

I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl.17, 19 og 21) og onsdager (kl.19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene onsdager og søndager kl.21 hadde lave besøkstall. Dårligst var det på onsdagene og denne forestillingen ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingen kl.21 gikk også med underskudd, men ble beholdt ut 1957. Fra 5/1-58 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.

Kråkstad kommunale kino starta bokstavlig talt ”Med bulder og brak”. Dette var en barnefilm med Helan og Halvan som ble vist søndag 28.oktober 1956. 156 barn og 43 voksne så filmen. Billettprisen var 1 kr for barn og 2 kr for voksne og framvisningen innbrakte 242 kr i kinokassen. Senere på kvelden gikk voksenforestillingen ”Skinnende dager” to ganger. I alt besøkte 236 voksne og 156 barn kinoen denne første dagen og la igjen 628 kr i billettinntekter.

I 1956 gikk hver nordmann i gjennomsnitt ti ganger på kino i året. Dette var det absolutte toppåret for kinodrift i landet og besøkstallet (35 mill) var tre ganger så høyt som i våre dager. Kråkstad kommunale kino starta altså opp driften da konjunkturene var på topp. Inntektene fra det første driftsåret (1956-57) viste da også et overskudd på nesten 3.400 kr. Kinostyret vurderte hva overskuddet kunne brukes til. Øverst på ønskelisten var en ny framvisermaskin. Med en slik på plass kunne forestillingene gå uten pauser mellom hver filmrull. Innkjøpsprisen var på 20.000 kr så overskuddet var på langt nær stort nok til å muliggjøre en slik anskaffelse. Kinostyret ønskte også reklamelys utenfor bygningen. På styremøte 22/1-58 ble det besluttet at overskuddet skulle settes på et fond for nyanlegg ved kinoen.

Reklameinntekter
Reklameinntektene for kinoen utgjorde årlig 3.500 kr den første tiden. Kråkstad kommune hadde inngått en avtale med Redex reklamebyrå i Oslo et par uker før kinostyret hadde sitt første møte. Da hadde kommunen jobba ei stund med saken og innhenta tilbud fra flere reklamebyråer. Tilbudet fra Redex var utvilsomt det beste. I henhold til avtalen skulle det vises reklamefilm og strips i inntil 10 min før hver forestilling. I tillegg kunne de vise inntil 30 kinoplater. Avtalen gjaldt for et år og kunne fornyes.

Lokalet
Festsalen i Kråkstad samfunnshus var neppe et ideelt kinolokale. Golvet var flatt og scenen forholdsvis lav. I tillegg var det et sceneteppe som forhindret noe av sikten for publikum. Dette innebar at deler av teksten på tekstede filmer forsvant. Kinostyret henstilte derfor til styret i samfunnshuset om å få høynet sceneåpningen med 70 cm. Styret for samfunnshuset avslo imidlertid dette ønsket. De påpekte at en såpass kostbar ominnredning sannsynligvis ikke ville bedre kinosøkningen vesentlig. Styret for samfunnshuset mente at en forbedret ventilasjon i salen var mer påkrevd.

Utgifter
Kinostyret forsøkte hele tiden å holde utgiftene så lave som mulig. Kinobestyreren henstilte ved flere anledninger til avisene om å trykke kinoannonser på billigst vis. Lønnsutgiftene forsøkte man også å begrense. I starten jobbet to maskinister ved hver forestilling. Lønna var på kr.7,50 pr. forestilling, men ble hevet til 10 kr allerede i februar 1957. I starten var det en del gratisarbeid i forbindelse med forestillingene, men utpå høsten 1957 ble det ansatt både billettør og kontrollør. Godtgjørelsen var på 6 kr for billettør og 4 kr for kontrollør pr. forestilling.

I 1958 kom det krav om lønnsforhøyelse fra de ansatte. De mente at godtgjørelsene var altfor lave, ikke minst med tanke på at arbeidet i hovedsak var lagt til helg og kveldstid. Styret besluttet å ikke imøtekomme kravene.  De ansatte svarte da med å levere inn en fellesoppsigelse. I oppsigelsen datert 15.juni 1958 står det blant annet: ”Da vi – betjeningen ved Kråkstad Kommunale Kino, ikke lenger finner å kunne ofre vår fritid uten tilfredsstillende lønn sier vi samtlige opp våre stillinger fra og med 15-6-58.” Bare en kinomaskinist sa seg villig til å fortsette. Det ser ut som oppsigelsene fikk styret til å revurdere avslaget. Det ville selvsagt bli vanskelig å drive kino uten betjening, og opplæring, spesielt av maskinister, ville ta noe tid. Kinomaskinistene fikk hevet lønna fra 10 til 15 kr, men måtte godta at det bare var en maskinist på jobb om gangen. Kinoen ansatte spolegutter som skulle assistere maskinistene. De fikk utbetalt 5 kr pr. kjøring. Av de øvrige ansatte var det bare billettselgeren som fikk en liten lønnsøkning. Hun fikk 30 kr i tellepenger årlig. Slik sett ble altså de totale lønnskostnadene holdt omtrent på samme nivå som tidligere. Disse grepa medførte at flere av de ansatte valgte å fortsette i jobben. Bare en kinomaskinist og de to kontrollørene sluttet.

Økonomiske vansker
Kråkstad kommunale kino begynte etter hvert å slite økonomisk. Etter bruduljen med de ansatte i 1958 hadde lønningene økt noe, men var fremdeles holdt på et beskjedent nivå. Verre var det at reklameinntektene som i starten var på 3.500 kr årlig, ble sterkt reduserte. Redex fikk vansker med å overholde avtalen på grunn av en konkurs i selskapet Norsk Filmreklame. Dette selskapet hadde distribuert stripsreklame gjennom Redex. Etter konkursen falt disse inntektene bort og Redex som hadde kontrakter med flere kinoer, kom i ei knipe. I et brev til Kråkstad kommunale kino datert 9.september 1958, tilbyr Redex kinoen 2.500 kr årlig for reklamevisninger. Styret behandlet saken på møte 16.10.58, men valgte å utsette det hele. 1.oktober 1959 sa Redex opp avtalen med Kråkstad kommunale kino. Ei viktig inntektskilde falt dermed bort. Redex sa seg imidlertid villig til å inngå en ny avtale med kinoen, men til sterkt redusert pris. Tilbudet fra Redex var til tross for prisreduksjonen såpass bra at kinostyret besluttet å godta det. Fra 1.oktober 1959 fikk dermed Kråkstad kommunale kino 1.500 kr året fra Redex. Det som imidlertid utgjorde det største problemet for kinoen var at besøkstallene gikk ned. Styret behandlet problemet på et møte i februar 1963. For å vekke større interesse for kinoen ville styret prøve å dele ut gratisbilletter til ulike grupperinger, blant annet til kommunestyret, menighetsrådet og alderstrygdede.

Fallende besøkstall
Kråkstad kommunale kino var ikke den eneste kinoen i landet som slet med lave besøkstall utover på 1960-tallet. Besøkstallene ved norske kinoer falt med over 2 mill fra 1960 til 1962. Videre utover 60-tallet stupte besøkstallene fra 32,8 mill i 1962 til 19,2 mill i 1968. Hovedårsaken til denne landsomfattende nedgangsbølgen var at fjernsynet gjorde sitt inntog tidlig på 1960-tallet. I 1960 var det kun 6.500 TV-lisenser i Norge. Åtte år seinere, i 1968, var dette antallet mangedoblet. Da var det hele 662.400 TV-lisenser i landet. TV-en var på mange måter blitt allemannseie og dermed en sterk konkurrent til kinoene.

Kinoen stenger
Kråkstad kommunale kino var bare i drift noen få år før de måtte innstille virksomheten. De startet opp da konjunkturene var på topp og opplevde gode besøkstall de første årene. Imidlertid begynte nedgangen tidligere for Kråkstad kommunale kino enn for kinoene på landsbasis. Allerede i 1959 begynte besøkstallene å falle. Dette var før fjernsynsapparatene var blitt allemannseie så forklaringen på publikumssvikten må ligge et annet sted. Trolig skyltes nedgangen i publikumstilstrømmingen det heller dårlige lokalet i Kråkstad samfunnshus. Veien var dessuten ikke lang til Ski og det langt bedre kinolokalet i Rådhusteateret. I perioden 1961-63 falt besøkstallene ytterligere. Trolig begynte da konkurransen fra fjernsynet å gjøre seg stadig mer gjeldene. Til tross for motgang og lave besøkstall holdt kinoen oppe driften. Men da Kråkstad kommune ble slått sammen med Ski i 1964, tok det ikke lang tid før Kråkstad kommunale kino måtte slukke lysene for godt.

Foto:
Kinoreklame, Redex, benyttet på Kråkstad kommunale kino, ca. 1960.
Fotonummer: 0213 Ski 0137

Litteratur:
Evensmo, Sigurd: Det store tivoli, Gyldendal, Oslo 1967.

Nettsteder:
Film og kino: http://www.filmweb.no/filmogkino/
Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/

Arkivkilder:
Ski lokalhistoriske arkiv: Arkiv K2-1013 Kråkstad kommunale kino