Kråkstad kirke ble bygd i løpet av andre halvdel av 1100-tallet. Kirken er bygd i såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret og er i hovedtrekk lik mange andre kirker fra samme periode. Kirken er vest-øst orientert, med koret i øst. Plasseringen av koret i øst hadde en symbolsk funksjon. Sola som gikk opp i øst var et symbol for Jesus.

Det opprinnelige bygget
Opprinnelig hadde Kråkstad kirke bare skip og kor. Mellom prestene i koret og menigheten i skipet var det en massiv murvegg gjennombrutt av en lav korbue. Menigheten kunne dermed knapt se hva som foregikk framme i koret.

Kirkeveggene er rundt halvannen meter tykke med  to sørvinduer i skipet og et syd- og et østvindu i koret. Skikken med å ikke lage vinduer på nordveggen var vanlig på 1100-tallet og kan sees i flere kirker fra denne perioden. Mye tyder på at gammel overtro med tanker om at det onde kom nordfra, kan ha spilt inn her.

Kråkstad kirke har opprinnelig hatt tre inngangsdører, en i koret, en på sørveggen og en på vestgavlen. Kirken hadde trolig også et våpenhus, men ikke sakristi og tårn.

1600-tallet
I løpet av 1600-tallet ble det gjennomført to besiktigelser av Kråkstad kirke. Ved den første besiktigelsen foretatt i 1675 ble det pekt på at det trengtes noen forbedringer. Blant annet var det behov for et pulpitur (galleri) og et sakristi.

Ved besiktigelsen tretten år seinere, i 1688, ble det avdekket flere og mer alvorlige forhold ved kirken: ”Murene slår revner og begynner å sige, gulvet er brøstfeldig, pulpituret over kirkedøren trenger reparasjon.” Kirken hadde dessuten nylig vært utsatt for innbrudd og døra til koret var blitt ødelagt. Tyvene hadde også brukket løs bøssen med almisser til de fattige.

I 1692 ble det utført større reparasjonsarbeider. Murene ble reparert, koret fikk nytt tak og vinduene ble utvidet og forbedret slik at det slapp mer lys inn i kirkerommet.

1700-tallet
Kirketårnet var plassert midt på kirken. Klokkestrengen gikk ned gjennom et hull i taket og det ble ringt nede fra kirken. I 1706 var tårnet i en så dårlig forfatning at det ikke var forsvarlig å ringe med klokkene lenger.  Både tårnet og taket måtte rives og bygges opp på nytt.

I 1713 ble det utført ytterligere reparasjoner. Da ble det oppført et nytt våpenhus og utført en del innvendige reparasjoner. Det ser også ut til at det ble lagd ny altertavle.

Brannen
4.mai 1801 skriver sognepresten, prost Hørbye følgende: ”Efter Embedes Pligt maa jeg herved underdanig indberette, at Krogstad Kirke Mandagen den 4de Mai Kl.4 Eftermiddagen ved en af Lynild i Taarnet antænt Ild er ganske lagt i aske.”  Kråkstad kirke ble sterkt skadet ved brannen i 1801 og bare murene stod igjen. Kirken ble gjenreist og stod ferdig sommeren 1802. I forbindelse med dette arbeidet fikk kirken også to nordvinduer, et i skipet og et i koret. I tillegg ble det trolig også reist et sakristi.

Bildet
Bildet ovenfor viser kirken slik den såg ut rundt 1880. Kirken var da i så dårlig stand at det ble besluttet at det skulle gjennomføres et større restaureringsarbeid. Tårnet som stod på mønet av selve kirkeskipet, hadde lenge vært i dårlig forfatning og måtte rives. Våpenhuset ble revet for å gi plass til en ny tårnfot. Tårnet fikk da sin nåværende plassering i vest, over inngangspartiet. Kirken fikk også ny prekestol, nytt orgel og ny døpefont. Kirken var ferdig restaurert i 1882.

Fotoinfo:
Kråkstad kirke, 1880.
Fotonummer: SKIH 051 035
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Klara Jølberg.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Litteratur:
Christie, Sigrid og Håkon: Norges kirker, Akershus, bind 2. Forlaget Land og Kirke, Oslo 1969.
Norges kulturhistorie, bind 2, Aschehoug, Oslo 1979.
Schou, Terje: Ski og Kråkstad, Middelalderen, bind 2. Ski kommune 1990.
Østlid, M: Kråkstad, en bygdebok, bind 1. Hamar 1929.