14.april har det gått 100 år siden Titanic kjørte på et isfjell i Nord-Atlanteren og forliste. Rundt 1500 mennesker omkom og 705 mennesker overlevde ulykken. Med på skipets første og siste ferd var Karl Midtsjø fra Ski (nr. 2 fra høyre på bildet ovenfor).

Karl Midtsjø
Karl Albert Midtsjø var fra Midtsjø gård i Ski. Han var født 4.august 1890. Foreldre var Johannes og Marie Hansen Midtsjø. Karl var nummer fire i en søskenflokk på elleve. Moren, Marie, døde da han bare var ti år gammel. Faren giftet seg seinere med Dorette som ble Karls stemor. Karl begynte på Kontra skole i 1898. Han gikk på skole i seks år og avla avgangsprøve 19.juli 1904. På høsten samme år ble han konfirmert i Ski kirke. Du kan se foto av konfirmantene 25.september 1904 i vår fotobase. Søk på foto nummer 0213-154-0002.

Karl måtte tidlig ut i arbeid og jobbet som tømrer. Bildet viser Karl Midtsjø i arbeid med tømmer på Kværnersaga 1-2 år før ulykken. De øvrige på bildet er fra venstre: Hans Hansen, NN, Johannes Hansen, Sofus Hansen, Anton Andersen, Kristian Hansen, NN, Johan Kværner, Karl Midtsjø og Johannes Kværner. Tømmeret tilhørte trolig Anton Andersen som står litt foran de andre. Det skulle brukes til å bygge låve hjemme på Søndre Bøhler. Denne låven ble reist i 1912.

Reisen til Amerika begynner
Karl Midtsjø kom fra enkle kår og ønskte som så mange andre å søke lykken i Amerika. I 1912 hadde han spart opp nok penger til reisen over Atlanterhavet. Gjennom generalagent Ferdinand J. Elster i Kristiania fikk han ordnet med billett til Chicago. Hele reisen kom på 238 kr, et betydelig beløp for hundre år siden.

Karl Midtsjø gikk om bord på dampskipet Oslo i Kristiania onsdag 3.april. Skipet satte kursen mot England og Hull på østkysten. Fra Hull valgte mange av emigrantene å dra videre til Southampton med tog. Trolig valgte Karl også denne reisemåten.

Titanic
En uke etter avreisen fra Norge kunne han gå om bord på Titanic i Southampton 10.april. Denne onsdagen var en fin vårdag i Sør-England med behagelig temperatur og bortimot skyfri himmel. I løpet av formiddagen ble livbåt 11 og 15 testet. En representant for det britiske handelsdepartementet ønskte å se hvor fort livbåtene kunne låres. Den vesle testen var tilfredsstillende og tok rundt 30 minutter. Livbåt 15 skulle seinere bli livbåten som reddet Karl Midtsjøs liv.

Karl Midtsjø hadde billett på 3.klasse. Før han fikk gå om bord på skipet måtte han undersøkes av en lege. Dette var en rutine som alle passasjerer på 3.klasse måtte gjennom. Rederiet ville ikke risikere å måtte få ansvaret for å returnere immigranter som ikke besto legesjekken på Ellis Island ved ankomst New York. De ville dessuten forhindre at det brøt ut epidemier om bord under overfarten. Legesjekken ble imidlertid sett på som unødvendig for passasjerene på 1. og 2.klasse.

Johannes Nysveen
Etter vellykket legesjekk gikk Karl om bord ved brønndekket forut. Derfra gikk han og mange andre mot lugarene på F- og G-dekket. Vi vet ikke akkurat hvilken lugar Karl fikk tildelt eller hvem han delte den trange plassen med, men i løpet av reisen ble han kjent med Johannes Nysveen og det er ikke utenkelig at de delte lugar. Nysveen var godt voksen, over 60, og hadde emigrert til USA allerede i 1885. Nysveen var godt kjent i Nord-Amerika og hadde bodd der i rundt 25 år. Han hadde også tatt reisen over Atlanteren flere ganger. I 1912 skulle han en snartur til Nord-Dakota for å forpakte bort farmen til sine barn. Nysveen hadde truffet den store kjærligheten hjemme i Norge og hadde besluttet å vende hjem igjen. Han hadde lovet sin nye kone å være hjemme igjen i god tid før september siden ekteparet da ventet sitt tredje barn. Karl ble altså kjent med en svært erfaren reisekamerat og kunne sikkert høste mange råd og tips hos ham.

Titanic kaster loss
Klokka tolv la Titanic ut fra kai i Southampton. Ved hjelp av slepebåter ble det store skipet buksert på rett kurs ut i elven Test. Kursen gikk imidlertid ikke rett vestover. Titanic krysset først Den engelske kanal og anløp Cherbourg i Frankrike for å plukke opp flere passasjerer. Først klokka åtte om kvelden kunne skipet sette kurs vestover. Skipet hadde imidlertid et stoppested til før det kunne sette kursen over havet.

Torsdag 11.april, ved 11.30-tiden, ankom skipet Queenstown (byen heter nå Cobh) på sørøstkysten av Irland. Der steg en rekke irske emigranter om bord. To timer seinere heiste Titanic ankrene og forlot Queenstown. Snart forsvant Irland i det fjerne. Forut lå Atlanterhavet.

Et varsel
Klokka 3.40 om natta mellom 14. og 15.april våkner Karls far, Johannes, brått hjemme på Midtsjø. Han vekker kona Dorette og sier: ”Jeg er så urolig for gutten vår.” Dorette prøver å berolige Johannes, men lykkes ikke. Begge sto så opp og bøyde kne ved sengen og ba til Gud. Dette forteller en venn av familien, Johannes Thorvaldsen, i Follominne 1992.

Katastrofen
Johannes Midtsjø hadde god grunn til å være bekymret, for samme natt var katastrofen et faktum og Titanic var i ferd med å synke. Karl Midtsjø og Johannes Nysveen hadde kommet seg opp på akterdekket og så livbåter bli låret i sjøen. Til slutt var det bare en livbåt igjen på styrbord side. Dette var livbåt 15. Under førstestyrmann Murdochs oppsyn ble båten lastet med kvinner og barn. Da det ikke var flere kvinner og barn igjen på dekket der, lot han også en del menn stige om bord. Johannes Nysveen innså at hans sjanser for å få bli med var svært små. Han overlot derfor frakken og det verdifulle uret sitt til Karl. Da Murdoch spurte etter flere dyktige sjøfolk som kunne være med i livbåt 15, benyttet Karl sjansen og fikk fire seg ned i båten.

Livbåt 13 hadde truffet vannet før nummer 15 og begynte å drive. Den ble etter hvert liggende rett under Karls livbåt. De måtte rope alt de orket for å få stanset låringen av livbåten før de havnet rett oppå livbåt 13. Etter hvert klarte mannskapet på livbåt 13 komme seg unna slik at Karls livbåt også kunne settes på vannet. De satte så i gang med å ro. Det var viktig å komme seg langt unna havaristen slik at de ikke gikk med i dragsuget. Flere om bord i livbåten hadde ikke fått med seg yttertøy og frøs voldsomt ute på det kalde havet. I et intervju med avisen Skandinaven forteller Karl at en av passasjerene i hans livbåt døde.

45 minutter etter at livbåt 15 med blant andre Karl Midtsjø om bord hadde truffet vannet, forsvant Titanic i dypet. Bare 705 av de rundt 2200 om bord reddet livet. De fleste omkomne var, som Karl, passasjerer på 3.klasse. ”Men det gik ogsaa nogen millionærer i vasken,” skriver Karl i et brev hjem til broren etter ulykken.

Redningen
Flere skip i området hadde mottatt nødsignalene fra Titanic og beveget seg mot havaristedet. Karl var blant de mange som ble tatt om bord i Carpathia. Karl forteller også til avisen Skandinaven at ”Situationen paa Carpathia var den frykteligste under hele katastrofen. Man trodde til en begyndelse at næsten alle var reddet. Da man fik vite sandheten, viste det sig, at der næsten ikke var en eneste, som ikke haddet mistet en eller flere av sine kjære. Flere blev sindsyke.” (Intervjuet ble gjengitt i avisen Øieren 8.juni 1912).

Redningsskipet Carpathia ankom New York utpå kvelden torsdag 18.april 1912. De overlevende fra katastrofen hadde blitt tatt godt vare på av skipets øvrige passasjerer. Flere hundre småbåter lå utpå og tok i mot skipet med de overlevende. Passasjerene fra 1.klasse gikk først i land. Klokka hadde passert 23.00 da passasjerene fra 3.klasse, deriblant Karl Albert Midtsjø, kunne gå i land.

En komité fra New York børs hadde samlet inn til sammen $20.000. De ga en kvinneorganisasjon ansvaret for å fordele pengene til de overlevde. Mange hadde ikke fått med seg verken penger eller eiendeler og sto på bar bakke. Også Karl Midtsjø fikk et pengebeløp som var til god hjelp. Ferden gikk så videre til St. Vincents sykehus for legesjekk. Det var mens Karl oppholdt seg på sykehus at han skrev brevet til broren.

Familien i uvisshet
Familien hjemme hadde hørt om ulykken. Avisen Øieren hadde et stort oppslag om forliset i utgaven 20.mars 1912. Der stod det at over 1500 mennesker hadde druknet. Lenger nede i artikkelen kunne man lese at størstedelen av de reddede var kvinner og barn.

Først 23.april, over ei uke etter ulykken, ble navnene på de overlevende publisert i norske aviser. Karls far, Johannes, dro til Kristiania denne dagen for å få klarhet i sønnens skjebne. På en plakat kunne han lese listen med overlevende. På listen fant han til sin store glede sønnens navn.

Livet etter ulykken
Etter noen dager i New York fortsatte Karl vestover mot bestemmelsesstedet, Chicago. Vel framme i byen ved Lake Michigan ble han kontaktet av byens største norsk-amerikanske avis, Skandinaven, som ønskte å intervjue ham. Karls beretning ble trykket i utgaven som kom ut fredag 26.april.

Utpå sommeren 1912 dro Karl Midtsjø videre vestover til den lille byen Cummings i Nord-Dakota. Dette var hjembyen til Johannes Nysveen. Karl besøkte Nysveens familie og overrakte uret og frakken som Nysveen hadde gitt til Karl om bord på Titanic. Han ble hos Nysveens familie noen uker før han returnerte til Chicago.

Året etter giftet Karl seg med Anna Christine Paulson i Detroit. Paret fikk en sønn, Marvin Gilbert, i januar 1915. Rundt 1917 flyttet de til Evanston, like nord for Chicago. Der jobbet Karl som vaktmester noen år. I 1921 flyttet den lille familien til Norge, men oppholdet ble kortvarig. Konen Anna savnet USA og familien flyttet tilbake i oktober 1922. De bosatte seg i Maywood like vest for Chicago. Karl jobbet en tid som vaktmester før han seinere begynte som hagearkitekt, et arbeid han hadde fram til 1937. Da begynte helsen å svikte. Karl Albert Midtsjø døde et par år seinere, 25.januar 1939, bare 48 år gammel. Han er gravlagt i Chicago.

Foto:
Ved Kværnersaga, 1910.
Fotonummer: 0213-199-0011.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Olaug Fjeld.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Sebak, Per Kristian: Titanic, 31 norske skjebner, Genesis, Oslo 1998.
Thorvaldsen, Johannes: ”Titanic’s forlis og Ski-gutten Karl Midtsjø som kom fra det med livet” i Follominne årbok 1992, Follo historie- og museumslag, Drøbak 1992.
Follo Avis nr.1, 17.oktober 2005.
Øieren 20.mars og 8.juni 1912.

Arkivkilder:
Ski lokalhistoriske arkiv: Arkiv A-1003, Sa0001: Skoleprotokoll for Kontra skole.