Ivar S. Young var en foregangsmann innen norsk birøkt. I 1880 kjøpte han gården Fjeld ved Tussetjern og flyttet dit. I løpet av de årene han bodde der, bygde han opp en enestående bigård.

Unge år
Ivar Steen Young var født 1.april 1837 i Christiania. Foreldre var Kaja Jeanette Petrea Nathalie Steen (1808-1878) og Jørgen Bernhard Young (1805-1837). Ivar var yngst i en søskenflokk på fire. Faren var kjøpmann i Christiania og eide dessuten en rekke eiendommer. Jørgen Bernhard Young døde imidlertid bare kort tid etter at Ivar var født. Mora giftet seg på nytt i 1840 med en annen kjøpmann, Christopher Andreas Dybwad (1809-1889) som ble Ivars stefar.

I 1855 begynte Ivar på Horten tekniske skole. Han ble uteksaminert der året etter. Han dro så til Skottland og tok jordbruksutdanning. Vel hjemme i Norge igjen, bosatte han seg på Jeløya der han drev gården Reier.

Familie
I 1858 giftet han seg med Signe Josefine Elisabeth Westphalen (1834-1907). Paret fikk seks barn, fire gutter og to jenter. Oscar (f. 1859) ble sjømann. Henry (f. 1860) ble skipskaptein og bosatte seg i Australia. Victor (f. 1862) dro til Amerika der han jobbet som bestyrer ved et elektrisitetskompani. Han kom imidlertid hjem igjen, men døde allerede i 1895. Bernhard (f. 1864) dro til Amerika der han ble bestyrer av en kabelfabrikk i New York. Signe (f. 1868) giftet seg med ordfører Wilhelm Stenersen i Østre Aker. Astrid (f. 1872) giftet seg med bankbokholder Harald Iversen i Oslo.

Forretningsmannen
Tidlig på 1860-tallet ga Young seg som gårdbruker på Jeløya og flyttet til Christiania. Folketellingene fra 1865 og 1875 plasserer ham og familien i Christian Augusts gate 15. Han gikk nå i farens og stefarens fotspor og ble kjøpmann. Dette gikk imidlertid ikke så bra, og firmaet gikk konkurs. Young begynte da som agent for salg av landbruksmaskiner. I tillegg drev han med bokføring.

Birøkteren
Ivar Steen Young var svært opptatt av bier og birøkt. I mai 1880 kjøpte han eiendommen Fjeld ved Tussetjern. I årene som kom bygde han opp et imponerende anlegg med en mengde bikuber. Rundt gården plantet han en stor mengde trær. Høsten 1886 var utsendte medarbeidere fra tidsskriftet Skilling-Magazin på besøk på Fjeld. De besøkende ble forbauset over hvor vakkert det var på gården til Young. Selve bigården beskriver de som temmelig stor og skriver: «Bigaarden er i sig selv en hel Udstilling af alt, hvad en Biskjøtter kan ønske at se, ja de fleste Udstillinger vil neppe være halvt saa fulstændige som denne ene Bigaard.»

Foreningsmannen
To år tidligere, i 1884, hadde Young vært en av initiativtakerne til opprettelsen av Den Norske Biavlsforening. Foreningen skiftet seinere navn til Norges Birøkterlag.

Young jobbet også med ei lærebok i birøkt. Den kom ut i 1884 med tittelen Praktisk lommebog i tidsmæssig biskjøtsel. Mye av stoffet i denne lille boka er hentet fra den engelske Modern Bee-Keeping. Boka er illustrert med enkle og tydelige tegninger. Han gjør her en stor innsats for innføring av bikuber med løse rammer og påpeker at halmkubenes tid er forbi. Young konstruerte selv en rammekube, kalt Youngskuben. Boka (utgave fra 1887) kan leses her: https://play.google.com/books/reader?id=8onNAAAAMAAJ&hl=no&pg=GBS.PP6

I november 1884 inviterte Young styret i biavlsforeningen hjem til seg. Han hadde en plan som han ville lufte med dem: «Da vi havde spist og drukket og var glade i Sind, siger Young at han havde et Forslag at gjøre os, og at det var i den Anledning han egentlig havde inbudt os denne Aften. Vi ble spent paa at høre hvilket Projekt han nu havde paa Stabelen, da han altid havde et eller andet, og til vor Forbauselse foreslog han at vi fra næste Maaned – den 1. Januar 1885 – allerede burde begynde med Udgivelsen af et Tidskrift for Biskjøtsel» (Slipp biene til, s.65). Young feide bort alle motargumenter om pengemangel. Han skulle skaffe annonsører og sørge for distribusjon.  Han hadde til og med skaffet en redaktør som også var invitert til møtet. Tidsskriftet ble en suksess. I 1930 skiftet det navn til Birøkteren. Tidsskriftet kommer ut fremdeles. Young selv satt som redaktør i noen år, fra 1887 til 1889.

Young var den store drivkraften i biavlsforeningen. Han var i mange år kasserer og sørget for gode inntekter til foreningen og til tidsskriftet. «Young var jo som en Foregangsmand af en vidunderlig Energi – og bragte Penge ind,» sier Jan Greve, en av stifterne av Bergens Biavlsforening (Slipp biene til, s.68). Det kunne imidlertid være utfordrende å jobbe sammen med Young. Han var en kraftig kar, med et robust ytre. Han kunne være både lunefull, få ulike innfall og til tider bli svært sint. Men «under det robuste ydre, skjulte det seg et varmt og følsomt hjerte» (Slipp biene til, s.233). Dette sier Th. Landmark som var formann i foreningen i en årrekke. Han var trolig en av de som kjente Young best.

Til Amerika
Young hadde som nevnt, en egen evne til å skaffe penger til prosjektene sine. På imponerende vis klarte han i 1887 å få Stortinget til å gi ham et stipend på 2.000 kr. Dette tilsvarer 172.600 kr i dagens penger. Pengene skulle brukes til ei reise til USA og Canada. Formålet med reisa var å studere praktisk biskjøtsel. Young reiste fra Norge med dampskipet Island 18.august 1887. Reisa ble svært vellykket. I et brev offentliggjort i The American Bee Journal, takker Young for et minnerikt opphold. I tillegg til ny kunnskap, tok han også med seg hjem en rekke gjenstander som ble presentert på en utstilling.

Tidlig bortgang
Ivar Steen Young ble ingen gammel mann. Han døde 10.desember 1891, bare 54 år gammel. Bigården ved Tussetjern er borte for lengst, men skulle du rusle der ved tjernet en sommerdag og se noen bier som surrer rundt fra blomst til blomst, kan du kanskje tenke litt på det som en gang var her. Og kanskje den bia du ser er en etterkommer etter bifolket til Ivar S. Young?

Foto:
Fotograf: Hans Maartmann
Foto fra Nasjonalbiblioteket fritt tilgjengelig for bruk (Public Domain)
https://www.nb.no/items/11f2bb7067485acdb06dfbf3c199147a?page=0&searchText=%22Ivar%20Steen%20Young%22

Kilder:
Bakken, T.J. og Rosenberg, Odd: Slipp biene til; Festskrift til Norges Birøkterlags 75 års jubileum, Porsgrunn 1959.
Christensen, Gottfr.: Norges Birøkterlags Jubileumsbok og Håndbok, 1934.
Dybwad, John: Familien Dybwad 1734-1934, Jacob Dybwads forlag, Oslo 1934.
Hortens Tekniske Skole, Jubilæumsskrift 1855-1905, 1905.
Hundre gylne år; Norges Birøkterlag, 1994-1984, Asker/Bærum 1984.
Oppegård Historielags kalender 2009.
Torger Erichsen Sollerud og hans efterkommere 1687-1934, 1934.

Digitalarkivet:
Til Amerika: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001015625
Folketelling 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027025005
Folketelling 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055029636

Nettsider:
American Bee Keeper Journal: https://archive.org/details/americanbeejourn24hami/page/37/mode/1up?view=theater
Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1871-1891&mtid=63&vt=a&did=DIVL192565