Her ser vi et fotballag fra Kråkstad. Bildet er tatt for litt over 100 år siden, trolig rundt 1910. I bakerste rad ser vi Olaf Frogner som nummer to fra venstre. Han skulle gjøre seg kraftig bemerket på idrettsbanen i årene som kom, skjønt ikke på fotballbanen. Frogner ble en av landets fremste friidrettsutøvere på slutten av 1910-tallet.

Unge år
Olaf Andor Olsen Frogner ble født på Riisplads i Ås 28.august 1893, men vokste opp på gården Mellom-Frogner i Kråkstad. Foreldre var Vilhelmine og Julius Olsen Frogner.

I 1907 ble han konfirmert i Kråkstad kirke og fikk anført karakteren «Godt+» i protokollen. Samme år ble Kråkstad Idrettslag stiftet og Olaf Frogner var med fra første stund. Han var aktiv på fotballaget, men deltok etter hvert også i friidrett og i 1912 fikk han sin første seier i en løpsøvelse under et friidrettsstevne.

I 1913 ble han plukket ut som en av fem fra Kråkstad IL til å delta i Eidsiva ungdomslags idrettsstevne på Elvestad i Eidsberg. Og utøverne fra Kråkstad gjorde det riktig skarpt under stevnet og kom hjem med pokalen etter å ha blitt beste lag under konkurransene.

Sommeren 1915 var Frogner i militæret. Han gikk på rekruttskolen i ingeniørvåpenet på Hvalsmoen leir ved Hønefoss. Her gjorde han seg for første gang bemerket som idrettsmann. Under et stevne i militærleiren tok han førstepremien og fikk overrakt et gulldiplom for prestasjonen.

På friidrettsbanen
Like før jul i 1915 begynner Frogner på politiskolen i Kristiania. Den første vinteren i hovedstaden driver han med bryting, men det er friidretten som ligger hans hjerte nærmest. En kveld legger han turen oppom Bislett og blir med på ei trening der. Prestasjonene hans vekker umiddelbart oppsikt og han blir raskt innlemmet i friidrettsgruppa.

Allerede i mai 1916, kort tid etter at han gikk over til friidrett, vinner han tre førstepremier under et idrettsstevne som klubben hans, IF Ørnulf, arrangerer. Han vinner 100 m med tida 11,7 sek, diskos med 53,12 m (sammenlagt – et kast med hver hånd) og lengde med 6,17 m. Morgenbladet legger merke til prestasjonene hans og beskriver ham på denne måten: «Den unge Frogners Resultater er særlig bemerkelsesværdige. I 100 m Løp og Længdesprang var han bedre enn alle Seniors. Frogner er helt ny paa Idrætspladsen, og man tør efter den lovende Begyndelse vente sig smukke Resultater. Under Træning skal han ha hoppet 1,76 m i Høidesprang» (Morgenbladet 29.mai 1916).

Og flere «smukke» resultater blir det. Frogner er fremdeles junior og 18.juni 1916 blir det arrangert et nasjonalt stevne for juniorer på Bislett. 120 deltakere er påmeldt. Frogner vinner hele fire øvelser: 100 m, lengde, diskos og spyd. Han blir dermed stevnets bestemann.

Svenska spelen
Sommeren 1916 raser fremdeles første verdenskrig i Europa. De planlagte olympiske leker i Berlin blir derfor avlyst. I stedet inviterer Sverige nabolandene Norge og Danmark til en idrettskonkurranse, Svenska spelen, i Stockholm 8.-16.juli. Dette blir et slags mini-OL med konkurranser i bryting, sykling, roing, fotball og friidrett.

Norge sender tretten utøvere til idrettslekene. Blant disse er Olaf Frogner. Han deltar i de to korteste løpsøvelsene, 100 m og 200 m, og på stafettlaget på 4 X100 m. Frogner klarer å kvalifisere seg til finalen på 100 m, men kommer helt sist på en sjetteplass.

Den skuffende sisteplassen har antakelig tent Frogner ekstra og det er en revansjehungring kråksting som stiller til start på 200 m. Selve løpet blir beskrevet slik i boka Norsk fri-idretts historie: «Frogner hadde svoret å besørge Norges oppreisning for 100 m, og vi ventet oss litt av hvert av ham, skjønt de 5 svensker han måtte slå for å holde ord var et utsøkt selskap. Men «Frogner fra Kraakstad» lot seg ikke forbløffe av motstandernes store navn som sprintere og deres tidligere seire. Da skuddet gikk hersket der stor stillhet. Men da Frogner allerede fra starten holdt godt følge, varte det ikke lenge før det kom liv i «kolonien.» Man skrek seg hese, og Frogner «sto i.» 50 m fra mål er han på 4.plassen. Men nå begynner hans uventede finish. 10 m fra mål er han framme ved Larsson på første plassen, og nå kan ingen holde hans fart, og vi opplever at den norske junior av i år dokumenterer seg som skandinaviens dyktigste 200 m løper.»

Svenska spelen sommeren 1916 blir Olaf Frogners internasjonale gjennombrudd. Med en enorm vinnervilje hadde han slått langt mer meritterte løpere. Fra nå av ville han være en å regne med helt framme i tetsjiktet både i norske og skandinaviske konkurranser.

Norske mesterskap
Olaf Frogner var aktiv i kun en kort periode og deltok bare i tre norske mesterskap, i 1916, 1917 og 1918. I alle disse tre mesterskapene vant han 100 m. Han vant dessuten 200 m både i 1917 og i 1918. For prestasjonen på 200 m i 1917 med tida 22,8, fikk han dessuten kongepokalen. I tillegg til disse seierne var Frogner også på pallen i flere av de andre øvelsene. Vi presenterer en kort oversikt over NM-resultatene hans her:

1916: NM i Trondheim.
100 m: 1.plass med tida 11,3 sek.
200 m: 2.plass med tida 23,4 sek.
400 m: 2.plass med tida 55,3 sek (lik tid som vinneren, men dømt bak).

1917: NM i Kristiania.
100 m: 1.plass med tida 11,1 sek (etter omløp).
200 m: 1.plass med tida 22,8 sek og kongepokal.
Lengde: 2.plass med et hopp på 6,52 m.

1918: NM i Kristiania.
100 m: 1.plass med tida 11,1 sek.
200 m: 1.plass med tida 23,4 sek.
Lengde: 2.plass med et hopp på 6,71 m.

Triumfer i Stockholm
Det var på mange måter i Stockholm Frogner virkelig gjorde seg bemerket. Svenska spelen i 1916 hadde vært hans store gjennombrudd. To år seinere, sommeren 1918, var han tilbake i den svenske hovedstaden og denne gangen overbeviste han i enda større grad. Her satte han ny skandinavisk rekord på 60 m med tida 6,8 sek. Han satte også nye norske rekorder både på 200 m (med tida 22,3 sek) og i lengde med et hopp på 7,08 m.

Disse rekordene skulle bli stående som Frogners personlige rekorder. Han deltok i flere stevner utover på seinsommeren og høsten 1918 uten å forbedre noen av disse. Det siste internasjonale stevnet han deltok i var i København 1.september. Der vant han oppskriftsmessig 100 m med tida 10,8 sek.

Den siste konkurransen han deltok i skulle vise seg å bli Njaals stevne på Dælenengen 15.september. Her ble Frogner nummer to på 100 m og vant lengde.

Utenfor idrettsbanen
Frogner jobbet et knapt års tid som politi i Kristiania etter endt politiskole. Deretter tok han seg arbeid som sjåfør på legevakten og var ansatt der i ett år. Da fikk han jobb som kontorist hos aksjemegler G. Thrane-Nielsen, en stilling han hadde fram til sin død.

Høsten 1918 forlovet Olaf Frogner seg med Nille Bru fra Ryfylke, men det kom ikke til å bli noe bryllup for det unge paret.

Spanskesyken
Spanskesyken var en influensaepidemi som herjet over hele verden i årene 1918-1919. Mellom 50 og 100 millioner mennesker mistet livet, av disse var 13.000 – 15.000 nordmenn. Sykdommen rammet mange unge i alderen 20-40 år, og særlig menn i alderen 25-29 år.

En av de mennene som dermed var i faresonen var Olaf Frogner. Han fylte 25 år sommeren 1918. Vi vet ikke akkurat når Frogner ble smittet, men trolig var han ekstra utsatt siden han deltok i idrettsstevner både i Norge og i nabolandene og dermed lett kunne bli eksponert for smitte flere steder. Utpå vårparten 1919 (18.mars) dør Olaf Frogner som en følge av den nådeløse sykdommen, 25 ½ år gammel. En stor idrettsmann som var helt i starten på karrieren, hadde dermed gått bort.

Minner om en idrettsmann
På kirkegården i Kråkstad, like ved kirken, reiste idrettskameratene i Ørnulf en bauta til hans minne. Steinen har en ganske enkel inskripsjon. En stor «Ø», logoen til IF Ørnulf, preger øvre del. Lenger nede står navn og datoer og helt nederst «Reist av idrætsforeningen Ørnulf.»

I Norsk Idrætsblad og Sport (gjengitt i boka Idrettsforeningen Ørnulf gjennom 50 år ) skrev John Falchenberg følgende minneord: «Som et stjerneskud dukket han op paa vor idrætshimmel, tegnet sin straalende bane og sluknet braatt. Landet, idrætten, kameratkredsen staar fortapt tilbake og stirrer efter ham, der han forsvant. Han var eventyret i norsk idræt – bondegutten, Askeladden, som kom, saa og vandt, som kastet glans over landet og over sin kjæreste idræt. Han var umistelig, uerstattelig for os, og dog – vi har ham ikke mere. Men minderne vil leve – de rike straalende minder om en fuldlødig idrætsmand.»

Imponerende meritter
Frogners personlige rekorder er ganske imponerende og tåler godt en sammenligning med dagens friidrettsprestasjoner. Vinneren under fjorårets NM, Jaysuma Saidy Ndure, vant på 10,82 sek. Frogner løp samme distanse i Bergen 17.juni 1917 på 10,7 sek. Hans beste lengdesprang på 7,08 (Stockholm 1918) hadde holdt til en 7.plass i fjorårets NM. Det må være lov å la seg imponere av disse prestasjonene. Kanskje de også kan tjene som inspirasjon for framtidige friidrettsutøvere?

Fotoinfo:
Kråkstad IL, ca. 1910.
Fotonummer: 0213-007-0005.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Gunhild Berger.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Arkivkilder:
P-1002: Kråkstad frisinnede ungdomslag, Aa0001.
P-1065: Kråkstad IL, Aa0001

Trykte kilder:
Aftenposten 16.september 1918 og 21.mars 1919.
Idrettsforeningen Ørnulf gjennom 50 år, 1893-1943, Oslo 1946.
Morgenbladet 29.mai 1916 og 19.mars 1919.
Norsk fri-idretts historie fra 1896 til 1950, Nasjonalforlaget, Oslo 1952.
Norske Intelligenssedler 19.juni 1916 og 6.oktober 1918.
Øieren 28.juli 1916.

Nettkilder:
Arkivverket:
– Ministerialbok for Kråkstad sogn 1893-1931: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/kf/person/pk00000001332663 (konfirmasjon) og http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/gr/person/pg00000001297517 (død)
Tidsskrift for den norske legeforening: http://tidsskriftet.no/article/462099/
Wikipedia: https://sv.wikipedia.org/wiki/Svenska_spelen og https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_friidrett_2015