Tidlig på 1920-tallet blei det satt i gang skolehagedrift både i Ski og Kråkstad. Her fikk barna opplæring i hagearbeid og konservering. Dette var en del av en nasjonal trend. De første skolehagene her til lands blei satt i drift over 20 år tidligere.  

Skolehagenes historie i korte trekk
I 1856 ga professor F. C. Schübeler ut boka Havebok for Almuen. Boka tilegnet han den norske lærerstand. Denne boka bidro trolig til at mange lærere blei interessert i hagebruk og anla hager. Den gangen var det ikke uvanlig at lærerne bodde på skolen og hadde en del jord knyttet til lærerposten som en del av betalingen. Denne jordflekken kunne de dyrke opp og høste godene av. Midt på 1880-tallet begynte Selskapet for Norges Vel og Selskapet Hagedyrkningens venner å dele ut frø, planter, podekvister, frukttrær og bærbusker til sine medlemmer. Fra 1891 blei ordningen utvidet. Da kunne også ikke-medlemmer få frukttrær og bærbusker. Mange lærere tok kontakt og plantet trær og busker i sin egen hage ved skolen. 

I 1897 fikk reallærer Johannes Smith et stipend av Det kongelige Selskap for Norges Vel. Han skulle bruke stipendet til å reise og studere hva som blei gjort for å spre interesse og kjennskap til hagedyrking og treplanting i Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike. Etter hjemkomsten ga han ut en lengre beretning om det han hadde sett. I tillegg reiste han rundt og holdt foredrag, blant annet på landsskolemøtet i Bergen i 1898. 

I 1899 besluttet skolestyret i Hitterø (nå Hidra) å sette i gang skolehageundervisning. Det skulle opprettes flere små skolehager og lærerne sto for undervisningen. Selskapet Hagedyrkningens venner bidro med gratis frø og veiledning. Skolehageundervisningen var imidlertid ennå ikke en del av læreplanen. I 1900 søkte skolestyret i Hitterødepartementet om tillatelse til å bruke to skoledager i året til skolehageundervisning. Søknaden blei innvilget og den første skolehagen var i realiteten et faktum. 

Oppstart i Ski og Kråkstad
Skolehagesaken slo også røtter i Kråkstad kommune. Vi kjenner til at det blei opprettet to skolehager i kommunen tidlig på 1920-tallet, en i Ski og en i Kråkstad. I Ski startet dette våren 1922. 27.mars 1922 vedtok skolestyret at det skulle bevilges 500 kr «til forberedelse av skolehavesaken.» Det blei kjøpt jord fra gården Vestre Sander, et stykke vest for Kontra skole. Stedet der skolehagen blei anlagt, er faktisk omtrent der Ski skole ligger nå. Selve driften av skolehagen kom ikke i gang før skoleåret 1923-24. Da blei det bevilget 300 kr til skolehageundervisning. 

I Kråkstad kom de i gang med skolehagen omtrent på samme tid, men finansieringen var ganske annerledes. Der hadde Anton Østby tatt kontakt med skolestyret like før nyttår i 1921. Han kunne opplyse om at det sto kr. 839,71 på ei bankbok i Kråkstad sparebank. Dette var penger som tilhørte den gamle private håndgjerningsskolen i bygda. Skolen var nedlagt for mange år siden og pengene hadde stått urørt i banken siden da. Høsten 1914 hadde han drøftet hva som burde gjøres med pengene med Karen M. Midsem. Begge var medlemmer av styret for den tidligere håndgjerningsskolen. De besluttet at pengene skulle brukes til skolehager når de etter hvert kom i gang. Pengene skulle fordeles likt mellom skolene i sognet. Det er uvisst om det kom i gang skolehagedrift ved flere skoler i sognet enn ved Kråkstad skole. Skolehagedriften i Kråkstad kom antakelig ikke i gang før i 1923. Vi ser av skolestyrets protokoll datert 14.februar 1923, at det da blei bevilget 200 kr til innkjøp av redskaper m.m. til skolehagen ved Kråkstad skole.  

Høsten 1924 deltok elever både fra Ski og Kråkstad skole på Folloutstillingen som blei arrangert i Vestby. Her stilte de ut hver sine samlinger av grønnsaker og konserverte produkter. Begge skolene mottok hederlige 3.premier for sine produkt. 

Et øyenvitne
Det er bevart noen øyenvitneskildringer fra skolehager. I boka Da klokka klang, forteller Tordis Gunnæs om skolehagen i Bærum på 1920-tallet: «Om våren var vi der, spadde, gjødslet, laget bed og sådde. Guttene kunne være ekle, når de så sitt snitt til det, puttet de meitemark ned i ryggen på jentene. Da måtte vi hjelpe hverandre med å få dem opp igjen. Jeg kan ikke fordra meitemark siden, kjenner fremdeles den krype på ryggen. Siden var vi i skolehagen, lukte og tynnet. Om høsten tok vi opp grønnsakene, som ble delt mellom elevene.” (side 54-55) 

1930-tallet
I 1930 blei det utarbeidet en statistikk for skolehager i Norge. Her ser vi at det finnes en skolehage i Kråkstad kommune. Dette er trolig den ved Kontra skole. Skolehagen var den gangen på 1 mål. Det var 40 barn som fikk undervisning her. Det var satt av 18 timer til undervisning som også omfattet botanikk. Skolehagen mottok en årlig bevilgning på 100 kr. 

Det ser ut til at skolehagen blei flyttet nærmere Kontra på slutten av 1930-tallet i forbindelse med at realskolen blei bygget. Høsten 1938 blei lærerjorda ved Kontra solgt, men det blei holdt igjen 6 mål som skulle forbeholdes skolehagen, samt kjøkkenhage til lærerpersonalet som var bosatt på Gamle Kontra. 

Krigsårene
Under 2.verdenskrig var det spesielt viktig å kunne dyrke jord der dette var mulig. I midten av mai 1940 gjorde ØB et intervju med lederen for skolehagedriften i Ski, skolestyrer Anders Ween (han står helt til høyre på bildet øverst). Han kunne fortelle at to sjetteklasser, i alt 57 barn, var i full gang med hagestellet. Skolehagen den gangen var på 2 mål. På halvparten av arealet skulle det settes poteter. På resten skulle det plantes flere forskjellige matnyttige planter slik som kål, røtter og bønner. I Ski var det bare 6.klasse som fikk skolehageundervisning dette året. Andre steder deltok gjerne flere klasser. Skolehagen måtte også stelles om sommeren. Da var det viktig at barna påtok seg å luke, tynne og vanne på frivillig basis.  

Avvikling
Vi vet ikke akkurat hvor lenge skolehagene i Ski og Kråkstad var i drift. I 1947 blei det vedtatt at det skulle bygges aldershjem på tomten ved Kontra skolehage. Aldershjemmet sto imidlertid ikke klart til bruk før ti år seinere så det kunne slik sett drives skolehage der i flere år. I 1954 flyttet imidlertid elevene inn i sine nye lokaler omtrent der den første skolehagen lå. Vi kjenner ikke til at det var noe videre skolehagedrift etter flyttingen. Trolig blei den avviklet på slutten av 1940-tallet.  

Skolehage på Langhus
Vi kjenner til at det har vært skolehage på Langhus også. På kommunens nettsider kan vi lese følgende om den“Hov fortalte videre at skolen hadde skolehage. Hov hentet møkk på Slora, Ramstad og Langhus gård. Det ble dyrket rotfrukter og det var både bær- og frukttrær på skolens område. De store frukttrærne ble flyttet opp til Lille Bjørn i forbindelse med byggingen av Steinbukken. Leiv Hov blei ansatt som lærer ved Langhus skole i 1950. Skolehagedriften var tydeligvis i gang da han jobbet der. Vi kjenner ellers ikke stort mer til denne. 

Får skolehagene sin renessanse?
Flere steder begynner det nå å dukke opp skolehager igjen. Det kan se ut som skolehagene er i ferd med å få sin renessanse. Ved Haugjordet ungdomsskole blei det åpnet skolehage høsten 2018. Kommunestyret i Nordre Follo vedtok på møte i midten av desember 2019 å be rådmannen “komme tilbake med en sak i løpet av 2020 som ser på mulighetene for at det kan etableres skolehager/parseller i tilknytning til alle kommunens barneskoler som brukes som ledd i undervisningen, og at det settes av eget areal til urbant landbruk og parseller, for dyrking av mat etter modell av Losæter i Oslo, hvor innbyggere selv står for drift og vedlikehold.” (Strategi og handlingsplan, Nordre Follo kommune, side 5, punkt 13). Kanskje dukker det snart opp flere skolehager i kommunen igjen? 

Foto:
Fra skolehagen i Ski, 1920-tallet
Fotonummer: 0213-057-0005
Fotograf: ukjent.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag. 

Arkivkilder:
Arkiv K1-1007, Aa0002: Skolene i Ski.
Arkiv K1-1006, Aa0002: Protokoller for Kråkstad skolestyre 

Trykte kilder:
Christensen, Arne Lie og Hoel, Anne Ragnhild: Da klokka klang, skoleminner fra Akershus, Forbundsmuseet i Akershus, Strømmen 1989.
Folloutstillingen i Vestby 30.oktober – 5.november 1924, 1924.
Solheim, Henrik: Skolehagens fremgang i Norge, et 25-års minne 1905-1930, Norsk skolehageforbund, Oslo 1930.
Østlandets Blad, følgende utgaver: 2.september og 24.november 1938, 15. og 31.mai 1940, 1.mars 1946, 26.februar 1947. 

Nettkilder:
Utdanningsnytthttps://www.utdanningsnytt.no/baerekraftig-utvikling-fagartikkel/baerekraftig-utvikling-pa-timeplanen—tenk-skolehage/172170 (besøkt 21/4-20 kl.9.45)
Nordre Follo kommune: https://www.nordrefollo.kommune.no/globalassets/skoler/langhus-skole/dokumenter/langhus-skoles-historie.pdf (besøkt 30/4-20 kl.9.53)
Facebook: https://www.facebook.com/Haugjordet/posts/2280559088639964/ (besøkt 4/5-20 kl.14.25)