Kommunevåpenet til tidligere Oppegård kommune hadde 17 gylne trekanter på svart bakgrunn. Bakgrunnen symboliserte Svartskog mens trekantene symboliserte tuntrærne på de 17 middelaldergårdene i kommunen. En av disse 17 gårdene er altså Sjødal.

Sjødal
Gården ligger langt sør på Svartskog, nær grensa til Ås kommune. Selv om gården ligger forholdsvis høyt, på 134 moh., har den strandlinje. Fra gården og ned til Bunnefjorden går det en forholdsvis bratt dal. Her er det rester etter et gammelt veifar som knyttet gården til fjorden. Nede ved fjorden ligger også den tidligere husmannsplassen Sjødalstrand.

Gårdsnavnet
Det verserer to teorier om bakgrunnen for gårdsnavnet. Det mest åpenbare for oss i dag er nok at navnet er satt sammen av de to substantivene sjø og dal. Dette beskriver ganske godt gårdens beliggenhet øverst i en dal som går ned mot sjøen. Lokalhistorikeren Willy Østberg framholder dette som den mest plausible forklaringen på gårdsnavnet.

En annen lokalhistoriker fra Oppegård, Eivind Barca, har en annen forklaring på gårdsnavnets opprinnelse. Han peker på at dette muligens kan komme av det gammelnorske ordet sioda som betyr å syde eller å koke. Hva var det så som sydet eller kokte på Sjødal? Her må vi ned til fjorden, til Sjødalstranda. Barca viser til at munkene på Hovedøya kloster vant ut salt fra sjøvann i Kirkeviken på Nesodden, rett over fjorden. Saltutvinning kunne foregå ved at man samlet saltvann på grunne områder ved flo sjø og sperret det så inne slik at det ikke rant ut igjen. Vannet ville så fordampe og saltet ble liggende igjen. Det gikk også an å koke vannet i store kjeler slik at det fordampet. Da ville saltet bli liggende igjen. Salt ble brukt mye til konservering av mat i en tid uten kjøleskap og frysebokser. 1 skippund salt (159 kg) ble i på 1600-tallet satt til å ha samme verdi som ei ku. Saltutvinning kunne altså være en riktig lukrativ virksomhet. Det er ikke utenkelig at tilsvarende virksomhet også fant sted på Sjødalstranda og at dette kan ha vært med på å gi navn til gården.

Gårdsnavnet kan, i følge Willy Østberg, tyde på at gården ble tatt i bruk før vikingtiden. Trolig ble den ryddet for rundt 14-1500 år siden, i yngre jernalder.

Salt som skatt
I matrikkelen for 1664 står Sjødal oppført som en halvgård. Gårdene ble den gangen delt inn i helgårder, halvgårder og fjerdinger. Dette skulle gjenspeile størrelsen på gården og det økonomiske utbyttet den ga. Dette utgjorde så grunnlaget for beregning av skatt. I 1664 var Sjødal pålagt å betale ett lispund salt og ett lispund korn i skatt. Ett lispund var nesten 8 kg (1/20 skippund). Det faktum at de skulle betale deler av skatten med salt tyder på at de drev med saltutvinning på gården.

Gruvedrift
I 1750 startet Moss jernverk opp gruvedrift på gårdens grunn, ikke langt fra husmannsplassen Sjødalsenga. Fram til tidlig på 1790-tallet utvant de jernmalm her. Malmen ble fraktet fra gruva og ned til sjøen der den ble lastet over i skip og fraktet til Moss. Gruva er nå fylt med vann, men er fremdeles godt synlig i landskapet.

Skole
Den aller første skoletimen i Oppegård fant sted på Sjødal gård. Oppegård var den gangen ikke et eget prestegjeld, men lå under Nesodden. 2.oktober 1780 erklærte sogneprest Thomas Rosing at det skulle igangsettes to skoler i prestegjeldet, en på Nesodden og en i Oppegård. En uke seinere, 9.oktober 1780, samlet de første skolebarna seg til undervisning på Sjødal. Dette var ikke en fast skole, men en omgangsskole der læreren reiste rundt til gårdene og underviste barna i området. Det ble undervist i katekisme og bibelhistorie, samt advarsler mot drukkenskap.  Omgangsskolen var i drift fram til den første faste skolen åpnet på Bålerud i 1864.

Hovedbygningen
På bildet ser vi hovedbygningen på Sjødal slik den så ut i 1934. Huset er en såkalt midtkammerbygning oppført i tømmer med utvendig panel. Bygningen ble restaurert rundt 20 år etter at bildet ble tatt, en gang på midten av 1950-tallet. I følge en SEFRAK-rapport fra 1993, ble huset trolig reist på slutten av 1700-tallet. Willy Østberg hevder derimot at bygningen er eldre enn dette og setter året 1716 som byggeår. Uansett er hva som er riktig, er hovedbygningen på Sjødal svært gammel.

Gården har for øvrig vært i samme families eie i over 200 år, helt siden Hans Larsen (1776-1837) kjøpte den 20.april 1812.

Foto:
Gården Sjødal, 1934.
Fotograf: Oscar Mamen
Kilde: unimus.no
Lisens: CC BY-SA 4.0 (fritt tilgjengelig for bruk)

Kilder:
Barca, Eivind: Oppegård kommunes historie, 1965.
Krogness, Ragnhild G.: Gamle hus i Oppegård; Nyere tids kulturminner i Oppegård, SEFRAK-rapport, Oppegård kommune, 1993.
Østberg, Willy: Sjødal gård; gårds og slektshistorie, Oppegård kommune, 1994.