I årene 1936-38 ble det kåret en egen prinsesse i Follo. Dette var en slags lokal missekåring og arrangementet ble en stor suksess. Publikum strømmet til og Skimt som var arrangør, fikk trivelige tall i regnskapsprotokollen.

En frisk, kjekk og pen ung norsk pike
Folloprinsessen ble kåret første gang sommeren 1936. Arrangementet gikk av stabelen i Ski 4.juli. Rundt 1500 mennesker hadde tatt veien til Birkelunden denne vakre sommerlørdagen.

En jury bestående av fem menn hadde plukket ut Rannveig Braathe fra Ås som prinsesse. De hadde i tillegg plukket ut ytterligere fire jenter som terner. Etter at prinsessen og hennes følge hadde ankommet Birkelunden ønskte nestleder i Skimt, Jak. Kleveland, de frammøtte velkomne. Lærer Svend Balstad fra Son leste så opp en prolog. Vi gjengir første og siste vers her:

Vel møtt – til fest i kveld
i høisommerduft – under bjerkers væld
i gledens sprudlende, livsglade stemning
utenom hverdagens traurige hemning.
Kast hammen i dag.
– For nu er vi samlet i kongelig lag.

[…]

La oss prise de piker som foran oss kommer
i aften iført kongelig skrud.
de kommer med mot, med smil og med sommer
allverdens venner – en eneste brud.
Som veneste kvinne i Follo i år
verd våre samtlige bygders Apollo
jeg i aften den store ære får
å presentere: Prinsesse RANNVEIG av FOLLO.

Etter prologen ble det dans. Prinsesse Rannveig, geleidet av Svend Balstad, førte an etterfulgt av de fire ternene ledsaget av hvert sitt jurymedlem.

Etter dansen kjørte prinsessen og ternene en æresrunde gjennom Skibyen. På bildet ser vi de fem jentene sittende i bilen. Helt bakerst sitter Rannveig Braathe. Hun er iført en hvit silkekjole med hvit cape, foret med rød silke. På hodet har hun et smykke med kongelig diadem. Hun fikk også en stor bukett røde roser og et sølvarmbånd.

Ternene er kledt i rødrutet skotsk blåtøy. De fire er: Gerd Linnestad fra Nordby, Mary Heie fra Son, Gerd Bjørghild Haug fra Drøbak og Gudrun Liv Birgithe (Lilleba) Jakobsen fra Oppegård. Vi vet ikke hvem som er hvem av disse fire, men Lilleba Jakobsen skal være den lyseste av dem så det er trolig hun som sitter lengst til høyre.

Rannveig Braathe var nesten 19 år gammel da bildet ble tatt. Hun omtales i Østlandets Blad som «en frisk, kjekk og pen ung norsk pike» (ØB 6/7-36). Hun likte godt friluftsliv og var seniorspeider i Ås. Hun gikk dessuten gjerne på fotballkamper.

Etter kjøreturen gjennom Ski, dro følget tilbake til dansen i Birkelunden. Festen fortsatte utover kvelden og ble først avsluttet kl. 1 om natta.

En festaften med torden og brak
Lørdag 19.juni 1937 var det duket for ny prinsessekåring i Ski. Arrangørene hadde fått inn fotografier fra en rekke kandidater. Juryen som besto av tre menn og ei kvinne, hadde kalt inn et lite utvalg av kandidater ei uke tidligere. Der ble det besluttet at 19 år gamle Gjertrud Elisabeth (Tuttu) Hovind fra Ski skulle bli årets folloprinsesse. Lillemor Kongsten fra Ås, Astrid Berger fra Oppegård, Asora Lundberg fra Nordby og Harriet Bjerke fra Frogn ble plukket ut som terner.

Været denne lørdagen i 1937 var mørkt og ustabilt og bare et par timer før stevnet skulle starte, åpnet himmelen seg og regnet fosset ned. Mange trodde nok at arrangementet måtte avlyses, men arrangørene valgte å gjennomføre det hele.

Da stevnet skulle starte drev flere mørke skyer innover Skibyen og det ble mørkt som midt på natta. Stevnet ble bokstavelig talt skutt i gang med torden og lyn etterfulgt av et kraftig regnskyll. Likevel strømmet publikum til Birkelunden, riktignok ikke så mange som året før, men Skimt fikk solgt 999 billetter noe som ville gi et pent overskudd i kassa.

Helge Underland åpnet arrangementet ved å presentere prinsessen og de fire ternene. Prinsesse Tuttu Hovind var iført en tomatrød kjole. Ternene var kledt i kjoler i beige vistra med røde bomber. Alle kjolene var komponert av Elise Brække Levin.

Det innleide orkesteret, Felix band, dro så i gang musikken og dansen kunne begynne. Helge Underland og prinsesse Tuttu inntok dansegolvet først, men ble fort fulgt av mange flere. Tross mørke utsikter tidligere på dagen ble arrangementet riktig vellykket. Dansemoroen ble avsluttet rundt midnatt.

Den siste kåringen
Det skulle bli med bare tre prinsessekåringer i Ski før tiltaket opphørte. Det hele begynte som planlagt også i 1938. I Østlandets Blad ble jenter i distriktet oppfordret til å sende inn bilder av seg selv til konkurransen. Ja, ikke nok med det; avisen oppfordret også foreldre, forlovede og andre som kjente en vakker pike om å sende inn bilde. Det kunne jo hende at skjønnheten selv var for beskjeden til å melde seg på! Tanken på at det kunne foreligge andre grunner enn beskjedenhet for ikke å delta, virket tydeligvis fremmed.

Resultatet blei at det strømmet inn bilder til konkurransen, «men en hel del av dem viste sig ikke å være berettiget til deltakelse, da eierinnens kontrafei var benyttet uten tillatelse.» (ØB 13/6-38). Det var med andre ord mange som var påmeldt uten vitende og vilje. To av dem skrev til og med et leserbrev til avisen. Der står det blant annet: «Vi må be om at fotografiet og ryktet må bli trukket tilbake, da det ikke kunde falle oss inn å stille oss til utstillingsgjenstand for sådant eventyr.» (ØB 9/6-38).

Selv om mange måtte strykes fra deltakerlisten var det likevel en del gyldig påmeldte prinsesseemner, men disse kom hovedsakelig fra Ski. Ting tydet altså på at interessen for arrangementet begynte å avta. I Ski, der festen ble avholdt, holdt interessen seg oppe mens den dabbet kraftig av i resten av Follo.

Nytt av året var en mer demokratisk vri på kåringen. En jury plukket ut fem prinsessekandidater som ble presentert for publikum på lørdagskvelden. Jentene var iført vakre taftkjoler i ulike farger fra Elise Brække Levin. Publikum fikk så stemme på den de likte best. Det viste seg imidlertid at enkelte ikke tok dette spesielt høytidelig. En spøkefugl lanserte folloprinsen og fikk publikum til å stemme på kjæresten til en av prinsessekandidatene. Påfunnet skapte en viss munterhet i forsamlingen og folloprinsen fikk faktisk en del stemmer. Etter stemmegivningen ble det dans og moro. Den kjente sangeren Aage Braarud opptrådte sammen med Svend Tollefsen på trekkspill.

Utpå natten trakk juryen seg tilbake og talte opp stemmene. Det viste seg at Bjørg Hovind, søster til fjorårets prinsesse, hadde vunnet. De fire andre kandidatene ble utnevnt til terner. Dette var Anna Burum, Jenny Stunner, Hildur Eldor og Aslaug Andersen. De tre første var fra Ski og den siste fra Langhus.

Søndag kveld ble prinsesse Bjørg Hovind presentert for publikum. Hun var iført en vakker hvit prinsessekjole og tok seg, i følge Østlandets Blad, strålende ut. Aage Braarud og Svend Tollefsen underholdt så publikum med sang og musikk.

Siste vers
I avisen ble prinsessekåringen etter hvert ganske omdiskutert. En brevskriver som kalte seg Olsen, forsvarte arrangementet og mente det var en uskyldig sommerspøk. En annen som kalte seg Ribsen bidro med dette diktet:

Prinsessetull
I Follos bygder, i syd og i nord,
det gikk nogen uker så stort et ord.
Det såes i skrift,
det roptes med munnen:
Prinsessen skal kåres i Bjørkelunden!
Send inn billeder, kjærring og mø,
hold dere frampå still op i kø!
Du vet ikke selv, hvad skjønt der vil skje
i forsommernatten hos vår Kalle P. 

Men dagene gikk som alltid de skal
og ingen sig meldte til det tulleball.
Med sorg og med undren
der satt komiteen
uten et bilde, men dog med ideen.
En skulde da aldri maken ha sett.
Finnes det også i kvinner litt vett?
Finnes det ikke en frøken, en frue
som gjerne vil stille sig yndig til skue? 

På blygsel, beskjendet stedig å trasse
det ligner da grisen, skaff mynt i vår kasse!
Men alt hvad de herrer kaklet og gol,
alt hvad de mjauet og alt hvad de mol.
Follopikernes hele skare,
søte og vakre, de smilte bare.

Moral:
Slik kan en kanskje si det:
«Man feirer gjerne en apekatt, men ingen har trang til å bli det.»
(ØB 14/6-38)

Prinsessekåringen i 1938 viste seg å bli den siste. Arrangementene hadde vært populære, særlig i starten, og brakte sårt tiltrengte midler i Skimts slunkne klubbkasse. Kritikken som ble rettet mot tilstelningen, spesielt det siste året, var trolig en viktig årsak til at klubben valgte å legge videre kåringer på is. Det å lytte til sine omgivelser og ta slike signaler på alvor står det respekt av. I historiens lys kan vi skue tilbake på disse arrangementene og betrakte de med et smil om munnen, men samtidig håpe at de forblir historie og at det var nok med tre prinsessekåringer i Follo.

Foto
Folloprinsessen med terner, 1936.
Fotonummer: SKIB 001 085.
Fotograf: Thorstein Nielsen.
Giver av bildet: Bjørn Myrvoll.

Trykte kilder:
Morgenposten 6.juli 1936.
Østlandets Blad, følgende utgaver: 6.juli 1936, 21.juni 1937, 22.juni 1937, 30.mai 1938, 9.juni 1938, 13.juni 1938, 14.juni 1938.

Arkivkilder:
Ski lokalhistoriske arkiv: Arkiv P-1066, Skimt.