Follo landbruksskole var i drift i 39 år fra 1922 til 1961. De første årene leide skolen lokaler i Samfunnsbygningen i Ski sentrum. I 1925 flyttet de inn i eget bygg på Finstad. Skolen var en vinterlandbruksskole. Her skulle elevene få den nødvendige teoretiske kunnskapen som trengtes til gårdsdriften.

Grunnleggeren
Follo landbruksskole ble grunnlagt av Wilhelm Sigvard Hjorth Dietrichson (1880-1949).  Dietrichson ble utdannet som landbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole i 1901. Han hadde flere landbruksrelaterte stillinger før han tiltrådte arbeidet som sekretær i Norsk Landmannsforbund i 1910. I 1918 ble han generalsekretær i forbundet. Dietrichson var også stortingsrepresentant (1918-21), men valgte å trekke seg etter bare en periode.

Etter perioden på Stortinget, satte Dietrichson i gang arbeidet med å etablere landbruksskolen i Ski. Dietrichson var styrer ved Follo landbruksskole fra oppstarten i 1922 og til sin død i 1949. Ved siden av styrerstillingen fortsatte han arbeidet i forbundet (i 1922 skiftet Landmannsforbundet navn til Norges Bondelag) fram til nazifiseringen av organisasjonen i 1941. Han konsentrerte seg da om gården og skolen i Ski. Dietrichson ble æresmedlem i Bondelaget og fikk organisasjonens høyeste utmerkelse, gullmerket. Han ble også utnevnt til ridder av 1.klasse av St.Olavs Orden i 1946. Det var med andre ord en betydelig skikkelse som stod bak opprettelsen av Follo Landbruksskole i 1922.

Lokaliseringen
Det var mange gode grunner til å legge landbruksskolen til Ski. Ski stasjon var et jernbaneknutepunkt med gode kommunikasjoner både nordover til Oslo, sørover til kystbyene i Østfold og østover via Kråkstad og gjennom de indre delene av Østfold. For mange elever var det da gode muligheter til å bo hjemme og pendle til og fra Ski. Ski var dessuten ei jordbruksbygd med gårdsbruk tett opp til sentrum. I Ski sentrum var det reist en rekke boliger og forretningsgårder med muligheter for å leie hybel. Skibyen hadde til og med eget hotell og flere spisesteder. Dietrichson så også muligheter for å kunne leie egnede skolelokaler sentralt i Ski, først og fremst i den nyoppførte Samfunnsbygningen.

Skolen
De første årene holdt landbruksskolen til i Samfunnsbygningen og leide også lokaler i Menighetshuset, men tanken var hele tiden at skolen skulle ha sitt eget bygg. I november 1925 flyttet de inn i egne lokaler ikke langt fra Dietrichsons gård på Finstad. Bygningen besto av et klasserom på 10 X 10 meter, en gang og et lite lærerværelse. I 2.etasje var det et lite undervisningsrom og lager. For Dietrichson var det dessuten viktig å ha en peis i det nye skolebygget. Ved peisbålet skulle de unge samles om fredagskveldene til møter, foredrag og sagafortellinger. ”Her skal være skrifter og bøker. Hjemlig hygge, samvær med kamerater, lærere og tilkalte foredragsholdere, musikk og oplesning skal skape de stunder for elevene som vi håper skal bli dem uforglemmelige utover i livet,” sa Dietrichson i sin tale ved avslutningsfesten i april 1925.

Lærerne
Skolen hadde to faste lærere de første årene. Foruten Dietrichson, jobbet også landbrukskandidat Per Tufte (1898-1972) ved skolen. Tufte jobbet ved Follo landbrusskole i hele skolens virketid, med unntak av ett år. Etter Dietrichsons død i 1949, overtok Tufte som styrer. Tufte underviste innenfor et vidt fagområde, men var særlig interessert i kjemi. I 1945 ga han ut en kjemibok, Kjemi for landbrukets fagskoler, i samarbeid med professor Johannes Lindemann ved Landbrukshøgskolen. Høsten 1931 ble Per Tufte midlertidig ansatt ved Jønsberg Landbruksskole. Reidar Nilssen trådte da inn i Tuftes stilling ved skolen. Tufte kom imidlertid tilbake året etter og skolen hadde da tre faste lærere. Nilssen jobbet ved skolen fram til 1939. De siste driftsårene var også landbrukskandidat Olav Hunnes ansatt som lærer. I tillegg til de faste ansatte ble også en rekke timelærere og foredragsholdere benyttet.

Undervisningen
Skolen var en vinterlandbruksskole. Hensikten var å gi elevene den nødvendige teoretiske kunnskapen som trengtes til gårdsdriften. Det praktiske gårdsarbeidet fikk de trening i på gårdene. I landbruksskolens første årsberetning for virkeåret 1922-23 skriver Dietrichson følgende: ”I et distrikt med så mange dyktige gårdbrukere fant jeg det hensiktsmessig å overlate den praktiske oplæring til disse og la landbruksskolen skaffe den nødvendige teoretiske kunnskap.”

I 1922 kunne skolen tilby tre kurs. Det viktigste var A-kurset (agronomkurset). I tillegg ble det også holdt et foredragskurs (B-kurset) og et regnskapskurs (C-kurset). Kurstilbudet ble endret flere ganger, men agronomkurset bestod som det lengste og mest omfattende kurset.

Undervisningen inkluderte både forelesninger og øvelser. Foruten rent landbruksfaglige emner, fikk elevene også undervisning innenfor allmenndannende fag som norsk, regning, gymnastikk, sang og sjelelære. Elevene var også på flere ekskursjoner. De besøkte småbruksskolen på Haga i Mysen. De dro til Kristiania og så på Melkeforsyningen, Felleskjøpet, Fellesslakteriet og Bøndenes hus. De var også på besøk hos flere gårdbrukere og på Landbrukshøyskolen.

Elevene
Første undervisningsår hadde skolen 24 elever på A-kurset. De fleste var hjemmehørende i Follo eller Østfold. Det var også noen elever fra Hedmark mens to kom helt fra Nordland. Elevtallet varierte en del fra år til år, men lå stort sett mellom 30 og 40 på agronomkurset. I løpet av skolens 39 driftsår deltok til sammen nærmere 2000 elever i de ulike kurstilbudene. 1200 av disse tok skolens hovedkurs, agronomkurset.

Wilhelm Dietrichson tok tidlig initiativ til at elevene skulle danne sin egen elevforening. For ham var ikke bare det faglige viktig. Han ønskte at hele mennesket skulle utvikles. Gjennom deltakelse i elevforeningen skulle elevene få erfaring med foreningsliv og bli i stand til å delta i det offentlige liv på flere områder. Formålet med elevforeningen kommer for øvrig klart fram i § 1 i foreningens lover: ”Follo Landbruksskoles elevforening har som formål å fremme kameratslig samvær innen elevene ved skolen, øve dem i å lede en forening, holde foredrag og delta i diskusjon.”

Elevforeningen lagde sin egen håndskrevne avis. De første årene ble den kalt Skisverta. Etter hvert skiftet den navn til Agronomen. Avisa tok opp ting som var aktuelle for elevene og hadde gjerne en humoristisk snert. Avisa ble ikke trykket opp, men ble opplest under samlingene.

Slutten
Utover på 1950-tallet gikk elevtallet ved skolen kraftig tilbake, fra 40 elever i 1949-50 til bare sju elever ti år seinere. Det var med andre ord tydelig at skolens tid var ute. Siste undervisningsår ved Follo landbruksskole var vinteren 1960-61. Kun ni elever deltok i undervisningen denne siste vinteren.

Foto:
Follo landbruksskole, 1934.
Fotonummer: SKIH 053 010.
Fotograf: Thorstein Nielsen.
Giver av bildet: Knud Bøhre.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Arkivkilder
Ski lokalhistoriske arkiv: Arkiv P-1045: Follo landbruksskole.

Trykte kilder
Hvidsten, Harald: ”Follo landbruksskole 1922-1961” i Follominne 1983, Follo historie- og museumslag, 1983.

Nettkilder:
Norwegian Social Science Data Services (NSD)
Store norske leksikon