Sommeren 1955 ble det reist en minnestein på øya Smøla på Nordmøre. Steinen ble reist til ære for skisokningen Eystein Gjelsvik som døde fem år tidligere. Hva er grunnen til at det er reist en stein til hans minne akkurat der og ikke i Ski?

Eystein Gjelsvik
Eystein Gjelsvik var ikke opprinnelig fra Ski. Han ble født i 1881 i daværende Vevring kommune i Sunnfjord. Gjelsvik var svært interessert i landbruk. I 1903 gikk han på vinterlandbruksskolen i Oslo. Deretter var han gårdsbestyrer ved Sortland gård i Vesterålen noen år før han tok videre utdanning ved Norges landbrukshøgskole i Ås. Der ble han uteksaminert i 1911.

Han dro deretter tilbake til Nord-Norge, denne gangen til Bodin ved Bodø. Der underviste han ved Nordland landbruksskole. På en husmorskole like i nærheten jobbet Lina Relling. Hun var opprinnelig fra Norddal på Sunnmøre. Lina hadde utdanning innen husflid og jobbet blant annet på en husmorskole ved Gjøvik før hun kom til Bodin. Lina og Eystein giftet seg og stiftet familie. De fikk fire barn, sønnene Odd og Tore, og døtrene Liv og Aasa. På bildet ovenfor ser vi Lina og Eystein Gjelsvik sammen med de fire barna Tore, Odd, Aasa og Liv. Bildet er fra en dugnad på Sterkerud i 1930.

Sommeren 1917 kommer han til Ski. Han har kjøpt eiendommen Brustad i Kirkeveien og flytter inn der sammen med kone og barn. Gjelsvik hadde da fått jobb som konsulent i selskapet Ny jord.

Ny jord
Ny jord ble stiftet sommeren 1908 som Selskapet til Emigrasjonens Indskrænkning, men allerede i 1911 skiftet de navn til Ny jord. Dette gjenspeiler også et endret fokus for selskapet. Det var uroen for den store utvandringen til Amerika, særlig blant de unge, som var årsaken til at selskapet ble stiftet. Men ganske snart rettet de i stedet blikket mot de muligheter som fantes innenlands. Under sitt nye navn ble målet å fremme en indre kolonisasjon. Selskapet satte derfor i gang flere prosjekter med å få dyrket opp nye områder.

1.april 1917 blir Eystein Gjelsvik ansatt som konsulent og leder av bureisningsarbeidet i Ny jord. Dette arbeidet skulle bli hans store livsoppgave. Flere steder i landet startet Ny jord med rydding av gårder og Gjelsvik deltok aktivt ute på felten og i arbeidet med å skaffe bevilgninger.

Etter første verdenskrig kom nedgangstider med arbeidsledighet. Tidligere hadde gjerne emigrasjon til Amerika fungert som en buffer mot krisetider her hjemme, men utover på 1920-tallet ble det innført restriksjoner på innreise til USA. Bureising her hjemme ble imidlertid en god løsning for de som ikke var redd for å ta i et tak. Gjennom ulike støtteordninger klarte mange å skaffe seg en såpass stor gård at det gikk an å leve bra av den dersom man også jobbet litt ved siden av.

Som leder av bureisingsarbeidet i Ny jord var Gjelsvik en av de som ledet an i arbeidet med å legge til rette for nye gårder. Han startet med bureising på Hustad i Romsdal. Seinere fortsatte han flere steder i Nord-Norge, på Nord-Vestlandet, i Namdalen, i Trysil og på Smøla.

Mange jern i ilden
Gjelsvik reiste også rundt og holdt en rekke foredrag. I avisa Firda folkeblad fra januar 1930 kan vi lese at Gjelsvik er på ei 14-dagers taleferd i Sunnfjord. Dette var nok på ingen måte en unik foredragsturné. Dattera Aasa forteller i et intervju gjort i 1991, at faren var mye rundt og holdt foredrag.

Gjelsvik ga også ut to bøker. I 1939 kom den vesle håndboka Bureising, råd og rettleiing for bureisaren. Dette er ei kortfatta, men kunnskapsspekka bok på 95 sider. Samme år kom også boka Nybrott ut. Dette er ei lærebok på 16 sider.

Også Follo landbruksskole her i Ski dro nytte av Gjelsviks kunnskaper. I skoleårene 1922-23, 1923-24, 1924-25 og 1925-26 underviste han i nydyrking og grøfting på skolen.

Eystein Gjelsvik hadde dessuten flere tillitsverv. Han satt i styret for Norske landbrukskandidaters forbund fra 1924 og ble formann i 1929. I 1945 ble landsforeningen Bygg ditt land stiftet. Foreningen skulle fremme landets oppbygging etter krigen. Gjelsvik ble valgt inn i styret her og satt som tillitsvalgt i foreningen fram til sin død. Han var også med i Kvinnenes Nybrottsfond. Dette var en organisasjon som delte ut penger til bureisere som hadde fått økonomiske vansker. Gjelsvik med sitt store kontaktnett var en viktig person når penger skulle fordeles. Det blir sagt om han at han kjente personlig hver eneste bureiser og visste hvem som burde få hjelp eller ikke.

Minnesteinen
Bureisingen på Smøla ble ansett for å være et dristig prosjekt og Gjelsvik la flere turer dit for å vurdere forholdene før han tok beslutningen om å starte opp. Området han hadde sett seg ut var et myrlandskap på Frostadheia et stykke inne på øya. Myrjorda her var næringsfattig og det oppsto ganske snart problemer med dyrkingsarbeidet. I 1937 etablerte derfor Ny jord forsøksgården Moldstad her. På Moldstad ble det gjort svært viktige nyvinninger fra 1940 og utover. Uten disse hadde det ikke vært mulig å få til bureisinga på Frostadheia. I perioden 1930-86 ble det anlagt hele 36 bureisingsbruk på Smøla.

I våre dager finner vi Norsk myrmuseum på Moldstad. Og dette er også stedet der den store minnesteinen til ære for Eystein Gjelsvik ble reist i 1955. Selv om Gjelsvik bodde i Ski, var han svært mye på farten og involverte seg i bureisingen over store deler av landet. Det er derfor svært naturlig at minnesteinen ble reist på Smøla, midt i en av Gjelsviks store bragder, bureisingsfeltet på Frostadheia.

Arven etter Gjelsvik
Da Eystein Gjelsvik ble ansatt som konsulent og leder av bureisingsarbeidet i Ny jord var dette arbeidet i sin første fase. Selskapet hadde reist fem nye bruk. I løpet av sine 33 år i selskapets tjeneste la Gjelsvik ned en enorm innsats. Sommeren 1950 hadde selskapet 63 bureisingsfelt med et jordbruksmessig areal på 230.000 mål. Det var utstykket 877 bruk, hvorav 500 var ferdigbygde.

Kongens gull
Gjelsvik ble satt stor pris på, også fra høyeste hold. I 1934 mottok han kongens fortjenestemedalje i gull.

Gjelsvik fikk aldri oppleve å bli pensjonist. Han begynte etter hvert å få problemer med hjertet og var nødt til å senke tempoet og begrense arbeidsmengden. Han hadde planlagt ei siste inspeksjonsreise til Nord-Norge før han skulle trekke seg tilbake, men kom aldri så langt. Eystein Gjelsvik døde brått sommeren 1950, 69 år gammel.

Foto:
Dugnad på Sterkerud, 1930.
Fotonummer: 0231-206-0001
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Aasa Gjelsvik Stordal.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Firda folkeblad 10.januar 1930.
Myklebust, Johan: Ideer og tiltak: landsforeningen Bygg ditt land gjennom 25 år, 1945-1970, Foreningen, Oslo 1970.
Norske landbrukskandidater : uteksaminerte fra høiere avdeling ved Den høiere landbruksskole i Ås 1871-1896 eller fra jordbruksavdelingen ved Norges landbrukshøiskole 1897-1931.
Randen, Olav: Brøyte seg rydning, bureisingstid og bureisarliv, Boksmia, Ål 2002.
Selskapet Ny jord 1908-1958, Oslo 1958.
Øieren 6.juli 1917.
Østlandets Blad: følgende utgaver: 30.juni og 7.august 1950.

Nettkilder:
Bureising.no.
Det norske kongehus.
Digitalarkivet.
Nordmøre museum.
Store norske leksikon.

Arkivkilder:
Ski lokalhistoriske arkiv:
– Lydopptak U3-027.
– Arkiv P-1045, Xa0001: Beretninger og planer for Follo landbruksskole.