Elgen trives godt i skogsområdene i Ski kommune. I våre dager er ikke dette dyret et uvanlig syn i skog og skogsnære områder. Slik har det imidlertid ikke alltid vært.

Elgbestand under press
Fra rundt 1900 og fram til krigen gikk elgbestanden klart tilbake i hele Follo. På 1930- og 40-tallet var det ikke fast elgbestand i distriktet. En viktig årsak til dette var de eksisterende jaktreglene. Enhver som eide matrikulert eiendom hadde rett til å skyte en elg, eller ta den ut på egen eiendom og forfølge den videre til den ble felt. Med så frie jaktregler ble elgbestanden kraftig desimert.

Nye jaktregler og flere dyr
Like etter krigen var det så lite elg igjen i Ski kommune at dyret i praksis ble fredet. I 1952 ble det innført en ny jaktlov som begrenset storviltjakten. Dette hjalp utvilsomt på elgbestanden. En annen viktig endring som også har påvirket denne utviklingen, er industrialiseringen av skogbruket. Store felt med barskog blir hogd og mengder av kratt og løvskog vokser fram på de åpne hogstflatene. Dette er ideelle beiteområder for elgen. Sammen med strengere jaktregler, har den økte mattilgangen ført til en kraftig økning i elgbestanden de siste 60 åra. Fellingskvoten for elg i Ski kommune har derfor økt og ligger nå på 48 dyr (i 2008).

En jakthistorie
Forfatteren Arne Winter har skrevet om elgjakt i boka Elg i solnedgang. Dette forteller han om ei elgjakt i området ved Skasberget:
”Ivar sitter på den lille knausen ved ”Bongo”-skogen da det knepper i radioen.
– Det kommer dyr mot deg, Ivar, vær obs!
Han hever skuldrene opp mot ørene, han svelger tungt. Nå kommer sannhetens øyeblikk. Han er klar, rifla ligger godt i nevene, den røde Trysil-lua dyttes litt lenger bak i nakken. Med et brak kommer en elg gjennom grantetta og ut på grusveien, det spruter grus til alle kanter der den med gigantiske klyv feier videre og havner nede på den tette hogstflata. Ivar ser sitt snitt til å fyre løs. Skuddet fyker forbi bogen og kutter en bjørkebuske tvert av, nytt ladegrep. Skudd nummer to manøvrerer seg inn i lungepartiet. Et tredje skudd finner veien til bogen med skrå utgang, og elgen sjangler videre inn i skauen, hvor den til slutt går over ende med et brak.” (Winter 2003:31-32)

Bildet
Mange jegere kan nok kjenne seg igjen i Arne Winters beskrivelse av jakta. På bildet ovenfor ser vi noen jegere som har hatt jaktlykken med seg i skogen ved Siggerud. Bildet er fra 1958. Til venstre står Jacob Andersen, i midten Rolf Klemmetsen og til høyre Birger Berget.

Foto:
Elgjakt, 1958
Fotonummer: SKIH 064 020.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Gunvor Andersen.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Litteratur:
Fjeld, Arne: ”Dyrelivet” i Faarlund, Thorbjørn (red.): Naturen i Ski og det sentrale Follo, Del I: Planter og dyr, Formatic, 1991.
Martinsen, Stein Kristian: ”Naturen” i Løvland, Birger (red.): Sørmarka, Andresen & Butenschøn, Oslo 2006.
Winter, Arne: Elg i solnedgang, Naturforlaget, 2003.

Nettsider:
Ski kommune.