Da det første toget tøffet inn på Ski stasjon i 1879 var stasjonsbygningen det eneste bygget i Ski sentrum på østsiden av jernbanesporet. De første husene ble reist på vestsiden, langs det som etter hvert ble Nordbyveien.

Sanderborg
Allerede året før jernbanen åpnet for ordinær drift åpnet Adolf Refsum landhandel i Sanderborg, like ved jernbanebrua. Sanderborg ligger bak gjerdet til høyre på bildet. Refsum drev handel her i 20 år, fram til 1898. Da flyttet han virksomheten til Jernbaneveien. Tre kvinner, Karen Amalie Wang, Ellen Anna Dahl og Thora Dehli startet da opp pensjonat i Sanderborg. Pensjonatet var i drift i mange år. Huset måtte etter hvert vike plass for Televerkets nye bygg.

Sørli
Det første bygget som er synlig på høyre side av veien, like ved telefonstolpen, er Sørli. Bygget ble oppført av snekker Hans Kristian Skaarud omkring 1910. Kona, Kristine, var jordmor. Familien bodde i huset fram til 1922. Deler av bygget ble leid ut til forskjellige virksomheter. Sommeren 1912 startet K. Torgersen opp frisør- og barberforretning her. Han drev forretningen fram til januar 1915. Da overtok Holger Petersen virksomheten.

Også Sleipnæs møbelfabrikk som lå like i nærheten benyttet lokaler i bygget. De hadde beiseverksted her. Ett av vinduene i fronten ble også benyttet til å annonsere hvilke filmer som sto på programmet i kinoen i Folkets hus.

I 1922 flyttet pølsemaker Schou inn i Sørli. Schou hadde kjøttforretning i Oslo og åpnet altså en filial i dette bygget. Kjøttforretningen var i drift fram til rundt 1930. Da flyttet baker Amundsen inn her. Han hadde bakerforretning i Oppegård og dette ble altså en filial.

Bakerforretningen var i drift i åtte år. Da overtok fru Bredegg bygget. Hun åpnet kolonial i bygget. Kolonialen var i drift i godt og vel ti år, fram til 1949. Da ble den erstattet av Gjølbergs moteforretning og systue.

I januar 1953 overtok Reidar Bjørnstad eiendommen. Han benyttet noe av huset til kontorlokaler. Butikklokalene leide Strøm. Han hadde manufakturforretning her. På folkemunne fikk da bygget nytt navn til Strømgården.

På bildet ser vi at bygget ligger et bra stykke fra veien, men etter hvert ble veien utvidet og det ble også bygd fortau. Disse utvidelsene spiste seg kraftig inn på huset og den fremre delen av Sørli ble da liggende et godt stykke utpå fortauet til hinder for myke trafikanter. I 1974 ble huset revet.

Fagerholt
Det vesle huset bak Sørli het opprinnelig Fagerholt, men ble etter hvert kalt Kippa. Navnet fikk det da Ragna Kippenes drev kafé der. På den tiden da bildet ble tatt var det Lauritz Olsen som eide det. I gamle aviser kan vi se at han har søkt om tillatelse til å skjenke alkoholsvakt øl i huset. Dette fikk han lov til i februar 1915. Olsen planla videre en utvidelse av virksomheten. Året etter søkte han om tillatelse til å selge alkoholsvakt øl til avhenting, men da satte lensmannen seg på bakbeina.

Kippa bar etter hvert preg av dårlig vedlikehold og ble revet en gang tidlig på 1970-tallet.

Lundeby
Like til venstre for fotografen lå et bygg som ikke viser på dette bildet. Det ble kalt Lundeby og lå like ved jernbanebrua. Som de fleste husene i den første sentrumsbebyggelsen, var det også her en kombinasjon av næringsvirksomhet og bolig.

I 1893 la Hans Petter Bjørnstad ned sin virksomhet i Christiania og flyttet til Ski. De første årene drev han landhandel i Lundeby. Ved århundreskiftet flyttet han virksomheten til nyoppførte Vanaheim som lå i Jernbaneveien, like bak Ski stasjon. Seinere har blant annet Ski Handelsforening benyttet lokalene i Lundeby.

Like nedenfor det gamle trehuset ble Meierigården oppført i 1912. Hit kom bøndene med melk fra gårdene. Det meste av melka ble sendt videre til Oslo. I 1926 begynte meieriet også å selge flaskemelk til skisokningene. Dette ble fort et populært tiltak. Deler av Meierigården ble revet i 1937. Samtidig ble resten av huset ombygd. Meierivirksomheten varte fram til 1950-tallet. Da begynte lastebilene å kjøre melka rett til Fellesmeieriet i Oslo. Etter dette har bygget huset ulike virksomheter. Bygningene ble revet på 1980-tallet for å gi plass til Temabygget der Skeidar holdt til fram til vinteren 2014.

Breidablikk
Det første huset som skimtes på venstre side ble kalt Breidablikk. I likhet med Lundeby var det både bolig og butikk her. Tidlig på 1900-tallet var det Martinius Bjone som drev landhandelen. Har solgte Breidablikk i 1913 til D. Semelenge fra Kirkenær for 15.500 kr.

Foto:
Nordbyveien, 1915.
Fotonummer: 0213-106-0016.
Fotograf: Carl Normann.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Ski i gamle dager, bygninger i Ski sentrum, temahefte nr.1, Ski skolekontor – veiledningstjenesten, 1984.
Øieren: følgende utgaver: 6.juli 1912, 9.juli 1912, 17.september 1913, 1.oktober 1913, 6.mai 1914, 16.desember 1914, 29.februar 1915,

Digitale kilder:
Arkivverket: Ministerialbok for Kråkstad prestegjeld, Ski sokn 1893-1917: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000001455980
Norsk kundgjørelsestidende 2.januar 1893: http://www.nb.no/nbsok/nb/d8d972eae0d0076ca586adefe10562a1?index=1
Norsk kundgjørelsestidende 7.januar 1893: http://www.nb.no/nbsok/nb/686e0a4133d752650bb45e7795e308f0?index=2